SVs kannibalisme

Regjeringen er styrket etter statsrådsskiftene. Men livet som SV-statsråd blir ikke enklere før partiet endrer holdning til sine egne statsråder.

Publisert:

DE MEST UTSKJELTE statsrådene i regjeringen er byttet ut, og de nye statsrådene er på alle måter sterkere enn de som måtte gi seg. De får også en lettere arbeidssituasjon. Kunnskapsdepartementet var en mastodont som det knapt var menneskelig mulig å håndtere. Det er nå i praksis delt i to. Både Bård Vegar Solhjell og Tora Aasland får en enklere oppgave enn Øystein Djupedal hadde. I utgangspunktet ligger alt til rette for at de skal lykkes.

Men heller ikke de vil lykkes hvis ikke SV endrer holdning og forventning til statsrådene sine.

DEN INTENSE KRITIKKEN som ble de avgåtte SV-statsrådene til del har til dels vært berettiget. Helen Bjørnøy stilte med svak miljøfaglig bakgrunn da hun inntok statsrådskontoret. Det gjør noe med tyngden til statsråden. Øystein Djupedal hadde heller ikke kapasitet til å kjempe for alle de store områdene han fikk ansvar for. Ikke mange ville hatt det. Men støynivået på kritikken mot de to statsrådene har vært ekstremt. Det har vært påfallende hvor mye av kritikken som er kommet fra statsrådenes eget parti. Så kan man i SV si at partiet har takhøyde, at det ikke er som andre parti, og at kritikken og debatten sitter løst der i gården. Men på et eller annet tidspunkt må man også der erkjenne at kulturen er et problem for partiet. Den er et problem når partiets egne statsråder føler seg trakassert og urettferdig behandlet av sine egne. SV har selv bidratt til at partiets egne statsråder forklarer avgangen med at de ikke orker mer. Verken Bjørnøy eller Djupedal er utpreget sarte. Men de har måttet tåle mer enn de fleste, og den interne kritikken har vært oppsiktsvekkende hard.

STATSRÅDER skal leve med kritikk. Det kan like gjerne være et tegn på at de får gjort mye. Men kritikk fra egne rekker svir ekstra, og bør være ekstra godt begrunnet. Den må også være fundert på realistiske forventninger til hva en enkeltstatsråd kan få gjennomført i et regjeringskollegium. I SV skorter det på realismen i forventningene. En del av kritikken skaper inntrykk av at SVs deltakelse i regjering har vært tilnærmet mislykket. Det har den ikke. SV har, som alle partier i regjering, mye større innflytelse over politikken som føres enn størrelsen skulle tilsi.

DET ER PARTILEDELSENS ansvar å skape en kultur i partiet som gjør det mulig å ta ansvar på vegne av SV. Ledelsen må forklare sine egne at det miljøpolitiske styrkeforholdet mellom SV og Ap ikke endres av at Bjørnøy skiftes ut. SV får ikke flertall i regjeringen over natten fordi om Djupedal går av. Kristin Halvorsen har en vel så stor jobb å gjøre innover i partiet de neste to årene, som overfor velgerne.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».