Fra landminer til klasevåpen

For ti år siden lyktes det å forby landminer. Om noen år bør vi kunne markere at også forbud mot klasevåpen lot seg gjennomføre.

Publisert:

OTTAWA-KONVENSJONEN mot landminer ble inngått i 1997. Den forbyr utvikling og bruk av antipersonellminer. Deltakerlandene forplikter seg til å ødelegge minene de har, og rydde minelagte områder. Lørdag åpnet utviklingsminister Erik Solheim Landmineuken. Også han påpekte at landmineforbud en gang var en umulig tanke, et naivt forslag. Hvordan kunne man føre krig uten de nødvendige våpen? Ildsjeler og organisasjoner påvirket politikerne i et stemningsskifte som gjorde motstand mot forbud umulig. I denne saken fikk begrepet det internasjonale samfunn en mening. Et våpen, landminen, ble forkastet.

LANDMINENE LIGGER fortsatt gjemt i gamle krigssoner. De dreper de sivile etter at soldatene har sluttet å krige. I fjor ble 7328 mennesker drept eller skadet av landminer i tidligere krigsområder. Landminene skiller ikke mellom soldater og sivile og krig og fred. Andre våpen skiller heller ikke, dersom de brukes blindt. Men ett sted må menneskeheten begynne, og landminene kalte på et forbud, raskt. Men det vil ta årtier å fjerne dem. Tunge land som India, Iran, Kina, Russland og USA har ikke undertegnet landminekonvensjonen. Forbudet har store hull. Men en prosess ble startet.

DET SAMME PRØVES nå med klasevåpnene, og igjen mobiliseres den militære og politiske innvendingen om at våpnene er viktige. En stor del av Norges artilleriammunisjon ble basert på klasegranater. Også Norge får derfor vansker med et forbud. I første omgang er målet et begrenset forbud, som åpner for såkalt humanitære klasevåpen med lav feilprosent, det vil si få blindgjengere. Samtidig som Norge internasjonalt støtter arbeidet for et forbud, har det som en nasjonal reservepolitikk å få klassifisert de norske granatene som akseptable, dersom en avtale gir anledning til det. Men er ikke poenget med et forbud at det skal ha færrest mulig hull? Når Solheim sier at Norge skal gå i spissen for å forby klasevåpen, venter vi at han sier dette også innad i den rød-grønne regjeringen, slik at den ikke blir mest opptatt av unntakene.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».