Stå på matte-kravet

Matematikkferdighetene må bli bedre. Lærerutdanningen er rett sted å begynne.

Publisert Publisert

VANSKELIG KRAV: Mange sliter med å klare karakterkravet i matematikk for å komme inn på alnmennlærerutdanningen. Kunnskapsministeren gjør samfunnet en bjørnetjeneste om han senker kravet. Foto: Rune Sævig

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) hevet i år kravet for å komme inn på allmennlærerutdanningen. Nå må studentene ha karakteren fire i matematikk fra videregående for å begynne på studiet.

Denne uken har karaktergrensen blitt heftig kritisert, når det viser seg at mange sliter med å nå kravet. Elever som fikk karakteren tre på videregående, får tilbud om forkurs i matematikk. Eksamensresultatene har vært nedslående. Strykprosenten på landsbasis var hele 76 prosent.

Nå krever både Senterpartiet og SV at regjeringen lar studenter slippe inn med lavere karakterer. De mener en firer er urimelig høyt og at også de som strever med matematikk bør få undervise på barnetrinnet. I norsk holder det fortsatt med karakteren tre for å komme inn på studiet.

Kunnskapsministeren må likevel stå fast på karakterkravet.

Når strykprosenten er såpass høy på forkursene, sier det seg selv at skolene må gå gjennom kursene og se om noe der har gått galt. Har kvaliteten vært god nok? Var eksamen for vanskelig? Er det urealistisk at elevene skal klare å forbedre karakteren fra tre til fire i løpet av en måned om sommeren? Flere spørsmål bør besvares før nye kurs holdes neste sommer.

Sammenlignet med andre land, gjør norske elever det stadig dårligerei matematikk. Samtidig er det et faktum at mange norske lærere mangler kompetanse ti å undervise i faget. Kunnskapsministeren gjør derfor det eneste rette når han sikrer at lærerne som skal utdannes nå går ut med gode nok matematikkferdigheter. For når kunnskapsnivået er høyere når de begynner, har studentene naturligvis bedre forutsetninger for å lære mer gjennom studietiden.

Samfunnet blir stadig mer digitalisert og automatisert, og det er få områder som skånes fra den utviklingen. Teknologien bygger i stor grad på matematikk, noe som betyr at behovet for mennesker som forstår faget er økende.

Det holder ikke å utdanne et lite antall eksperter. Matteferdighetene i befolkningen generelt bør løftes.

Å satse på matematikk er dessuten noe av det mest fornuftige vi som nasjon kan gjøre for å sikre fremtidig verdiskapning.

Studier fra Nederland, Frankrike og Storbritannia viser at matematisk forskning bidrar til en uforholdsmessig stor andel av verdiskapningen. På en rekke områder er matematikken helt sentral, som farmasøytisk industri, IT og offentlig administrasjon.

Matematikk bidrar også til samfunnssikkerhet, fordi den hjelper til å forstå komplekse sammenhenger og kan gjøre det mulig å forutse alvorlige hendelser.

For dem som hadde sett for seg å begynne på lærerstudiet i høst, men som nå må gjøre om på planene, er karakterkravet frustrerende. Kunnskapsdepartementet er nødt til å forsikre seg om at forkursene de har vært gjennom ikke har gitt falske forhåpninger.

Men å senke karakterkravet vil være å gjøre samfunnet en bjørnetjeneste.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».