Fremdeles grønn og glitrende

Julen handler også om å bevare takhøyden for våre fineste og mest barnevennlige tradisjoner.

Publisert:
Leder

DEN STORE JULEDEBATTEN: Demokratiet må tuftes på en rekke kompromisser, basert på religion, kultur, tradisjon og vane. I dette store spennet har også skolegudstjenestene og juletregangen sin plass, mener BT.

Julen er fylt til randen med sterke symboler, og dem skal man ikke ta lett på. Skolenes julegudstjenester, og nå også barnas gang rundt juletreet, er blitt en kamparena for det norske samfunns forhold til religiøs tradisjon og praksis. Striden er altså flyttet dit ungene våre oppholder seg til daglig. Det gjør ikke debatten mindre følelsesstyrt.

Bak de sekulæres kritikk av skolegudstjenestene ligger en forestilling om at det offentlige rom er livssynsnøytralt. Den oppfatningen stemmer dårlig med virkeligheten, og bunner i sekulære renhetskrav som paradoksalt nok ligner religion.

Demokratiet må tuftes på en rekke kompromisser, basert på religion, kultur, tradisjon og vane. I dette store spennet har også skolegudstjenestene og juletregangen sin plass.

Så kan vi gjerne påpeke paradokset i det å gå rundt et hedensk symbol som juletreet mens man synger kristne julesanger. Men julen er nettopp en rikholdig blanding av hedenskap, mytologi og religiøs symbolikk. Oppsummert utgjør høytiden en av våre fineste og samlende tradisjoner.

Forsøk på å tolke alt dette inn i en ensidig religiøs kontekst, og at juleritualene derfor bør boikottes, er sneversynt. Human-Etisk Forbunds berøringsangst overfor julen kan bidra til å skape mer splittelse enn godt er.

  • Juletregang-debatten: Overhysteriske skoler.
    Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolegudstjeneste ikke lenger skal være obligatorisk, men at elevene får melde seg på gudstjeneste eller alternative tilbud. Skolene bør altså organisere deltakelse på gudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på, men bør samtidig tilby ikke-diskriminerende ordninger for elever som vil ha fritak.

Denne veiledningen gjør kanskje juleplanleggingen enklere for rektorer som vandrer i dette minefeltet hver eneste desember.

I år har det også vært en forunderlig debatt om hvorvidt gang rundt juletreet er en religiøs handling. I Bærum forlangte flere skoler at foreldrene måtte gi sine barn tillatelse til å gå rundt juletreet i skolens regi.

Eksempelet viser hvor sterkt angsten for å krenke har satt seg i skoleverket. Dersom alle ritualer som har et religiøst opphav skal gjøres til gjenstand for søknadsplikt, er vi på ville veier.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen parkerte heldigvis den diskusjonen ved å erklære at han ikke definerer det å gå rundt juletreet i seg selv som et religiøst ritual. Forhåpentlig blir det julefred i Bærum likevel.

  • Skolegudstjenestene: Her er kommunens nye regler.
    Den norske kirke har ikke lenger noe livssynsmonopol, og Norge er et av verdens mest sekulære land. De gamle kristne tradisjonene står likevel sterkt. Disse kommer særlig til syne i julen, som en påminner om at høytiden handler om mer enn turboshopping og forbruk.

Religiøse minoriteter har tilsynelatende små problemer med å forholde seg til den norske tradisjonsjulen. Humanetikerne bør derfor ikke uttale seg på vegne av andre livssyn, som gjerne har en mer liberal og søkende holdning til den norske høytiden.

Siden kristendommen er på vikende front, er det desto større behov for at de sekulære viser storsinn. De må forstå at sekularisme kan utarte til retthaveri, og at den derfor bærer med seg en kime til undertrykkelse. Julen er tiden for romslighet og takhøyde.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».