En pris for tålmodighet

Nobelkomiteen vil redde restene av den arabiske våren. Det er forsøket verdt.

Publisert Publisert

FREDSPRISEN: Leder av Nobelkomiteen, Kaci Kullmann Five, presenterer årets fredspris. Årets mottaker er den tunisiske dialogkvartetten, for arbeidet for demokrati etter revolusjonen i 2010-2011. Foto: NTB scanpix

**I en konfliktfylt** og ganske dyster verden er det viktig at noen holder fast ved håpet. Det er hva nobelkomiteen gjør ved [tildelingen av årets fredspris til den tunisiske dialogkvartetten](http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Fredsprisen-til-Tunisia-3455893.html).

En arbeidstakerorganisasjon, en arbeidsgiverorganisasjon, en menneskerettighetsorganisasjon og en advokatforening har i fellesskap nedlagt et stort arbeid for å bygge et pluralistisk demokrati i den nordafrikanske landet. Like viktig: Kvartetten har hindret det som kunne ha kommet i stedet, et autoritært tilbakeslag eller en borgerkrig.

Jasminrevolusjonen i Tunisia i 2010— 2011 ga startskuddet for det som ble kalt den arabiske våren. Opprøret spredte seg til en rekke land. I flere av de øvrige har det gått riktig galt. Det er bare å nevne Egypt, som nå har et like autoritært styresett som før Hosni Mubarak ble styrtet, og Libya, som har gått helt i oppløsning.

Også i Tunisia så det i 2013 ut til å gå galt. En bølge av sosial uro og politiske drap truet med å spore demokratiseringsprosessen helt av. Det var i denne situasjonen fire tunge organisasjoner i det tunisiske sivilsamfunnet tok ansvar. Kvartetten utøvde «med stor moralsk autoritet sin rolle som megler og pådriver for en fredelig utvikling», for å sitere Nobelkomiteen.

Dette aspektet er et av de fine ved årets fredsprisutdeling: Nobelkomiteen viser at ikke bare modige statsledere, dissidenter eller aktivister kan spille en bokstavelig talt prisverdig rolle. Sivilsamfunnet er ofte alfa og omega. Nettopp det at organisasjoner, som ellers representerer til dels motstridende interesser, kunne samle seg om et slikt felles prosjekt, har så langt reddet Tunisia fra å lide mange andre lands skjebne.

Les også:

Les også

Ein blinkande varsellampe

Revolusjonen i Tunisia kan fortsatt vise seg feilslått, og det er heller ikke sikkert at fredspristildelingen — slik komiteen håper - vil få positiv effekt i andre land i regionen. Årets fredspris står likevel støtt: Komiteen har tradisjon for å gå inn i pågående, ikke avklarte prosesser, i håp om at prisen kan virke oppmuntrende.

Den arabiske våren er et underliggende tema for komiteen også i 2011. Da fikk tre kvinner prisen for sitt arbeid for å fremme kvinners rettigheter. Tawakkul Karman fra Jemen var en av dem, og hennes innsats ble spesielt knyttet til nettopp den arabiske våren. Landet hennes er nå herjet av en borgerkrig om lag like ille som den i Syria.

Les også:

Les også

Fredsprisen til Tunisia

Mange har pekt på at den arabiske våren i løpet av kort tid ble avløst av en høst. Konklusjonen er nærliggende. På den annen side er revolusjoner gjerne langvarige prosesser med tilbakeslag underveis. Med årets fredspris minner Nobelkomiteen om nettopp behovet for tålmodighet.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».