Alt går i larven

Bir er på rett vei når de vurderer å bruke matavfall til å dyrke larver på Voss.

NYE TAKTER: Bir har tidligere fått kritikk for ikke å sortere ut matavfallet. Når et stortingsvedtak nå ikke gir dem noe valg, er det naturlig at de bruker pålegget til å omfavne en sirkulær tankegang, skriver BT på lederplass. Rune Sævig

I fjor vedtok Stortinget alle norske kommuner må sortere ut matavfall innen 2023. Det interkommunale renovasjonsselskapet Bir vurderer å bruke deler av matavfallet til å avle opp larver, som videre blir proteinkilde for både mennesker og andre dyr.

Larvene skal blant annet erstatte soyaproteinet i lakseforet, men også som menneskemat har de stort potensial. Litt tilvenning må kanskje til, men allerede nå finner du brød som inneholder proteinrikt mel laget av larver i 35 butikker i Oslo.

Dette er sirkulær økonomi på sitt beste. Det vil alltid bli svinn i husholdninger og fra industrikjøkken. Når dette sorteres fra vanlig restavfall, kan det fores til larvene. Larvene tygger i seg alt fra kaffegrut til råtne tomater, og omdanner det til høyverdig protein.

Ikke bare gjenvinnes matavfallet, men det heves til et høyere nivå i ressurskjeden enn det opprinnelig befant seg på.

Tiltaket er innovativt og bør være til inspirasjon for andre. Avfallshåndtering er et problem som ofte matches av et ressursbehov i en annen ende.

Les også

Bosset må brukes bedre

Sirkulær økonomi er et spennende økonomisk begrep, som vi har blitt kjent med de siste årene. Tanken bak det er at ressurser som først er utvunnet eller produsert, skal forbli i økonomien.

Dette er i kontrast til en tradisjonell lineær økonomi, hvor ressurser utvinnes og brukes i et produkt, som deretter kastes etter å ha gjort nytten sin.

En sirkulær økonomi er fornuftig i et miljøperspektiv, men også fordi det kan gi god avkastning. Det som er avfall for noen, kan være en ressurs for andre.

Canadiske The Plastic Bank har for eksempel gjort suksess med å betale den fattige befolkningen på Haiti for å samle inn plasten som flyter både på land og til havs. Plasten resirkuleres og selges med profitt, samtidig som naturen ryddes og folk løftes ut av fattigdom.

Bir har tidligere fått kritikk for ikke å sortere ut matavfallet. Når et stortingsvedtak nå ikke gir dem noe valg, er det naturlig at de bruker pålegget til å omfavne en slik sirkulær tankegang.

I tillegg til å levere matavfallet til larveproduksjon, kan det brukes i produksjonen av mikroalger, i biogassanlegg og til pyrolyse – en form for jordforbedring.

En sirkulær økonomi krever forretningsmodeller som ikke bare dytter ordet bærekraft foran seg i markedsføring, men som innlemmer det som en grunnleggende del av driften.

Bir er naturlig tilrettelagt for dette, og da er det viktig at de griper mulighetene som byr seg.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».