Krav for bedre klima

En klimalov kan bidra til å følge opp målene, men ikke til å nå dem.

Publisert Publisert
  • Bergens Tidende

KLIMAMINISTEREN: Vidar Helgesen (H) har lagt frem et forslag til klimalov. Han må sørge for å nå målene som ligger i den. Foto: ÃÅrn E. Borgen / Aftenposten

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

En klimalov styrker forpliktelsen til å følge opp de vedtatte klimamålene. Det avgjørende blir om regjeringen også sørger for at utslippene går ned raskt nok.

Tirsdag la Høyre- og Frp-regjeringen frem forslag til klimalov, den første av sitt slag i Norge. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har utarbeidet loven mot sin vilje, men etter pålegg fra stortingsflertallet.

Lovforslaget er på under én A4-side. men den følger Stortingets befaling: en forpliktelse om hvordan og hvor ofte regjeringen skal orientere om klimaarbeidet.

Rammeverket rundt klimapolitikken har endelig tatt form. I bunn ligger målene, der Norge har forpliktet seg til å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Den neste byggeklossen er rapportering av måloppnåelse, som både EU og Parisavtalen stiller konkrete krav til. Den nye klimaloven gir ytterligere krav til oppfølging, gjennom at regjeringen må orientere Stortinget om hva som blir gjort og om fremtidige utslippsbaner.

Det viktigste gjenstår ennå, nemlig tilstrekkelige tiltak for å nå målene.

Flere, blant dem Miljøpartiet De Grønne, forventet en annen type lov. «Det er særdeles illevarslende om loven ikke gjøres gjeldende for norske borgere», sa stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) til Aftenposten.

Han bør klandre seg selv, siden han selv var forslagsstiller for Stortingets vedtak. Det ba ikke om en lov som skal legge til rette for søksmål mot verken stat eller borgere. Tvert imot: Stortinget ba om «hensiktsmessige rapporterings- og styringsmekanismer».

Les også

Dette skjedde i Stortinget: Frp alene mot røkla om klimalov

Dette er altså en lov der Stortinget forplikter regjeringen og seg selv til å følge opp de vedtatte klimamålene. Den er rettslig forpliktende, samtidig som den ikke åpner for sanksjoner. Men en statsråd som ikke følger opp kravene om å rapportere til Stortinget, bør raskt bli offer for mistillit.

Uansett hviler ansvaret vel så mye på Stortinget. Det er de folkevalgte som må vedta de nødvendige virkemidlene for å redusere utslippene.

Loven er kort, og vil trolig bli lengre etter stortingsbehandlingene. Forslaget definerer kun målet om 40 prosent innen 2030, samt et ikke tallfestet mål om at Norge skal være et «lavutslippssamfunn» innen 2050. Det kan være hensiktsmessig med flere krav, blant annet om delmål på veien mot 2030 og 2050.

Derfor er det også bra at loven krever at regjeringen skal presentere fremskrivninger om fremtidige utslipp. Enda bedre ville det vært om fremskrivningene også inneholdt forpliktelser om mål for utslipp.

Klimamålene vil uansett ikke bli oppfylt av loven. Det er konkrete tiltak som vil få ned utslippene. Det må regjeringen og Stortinget selv sørge for, gjennom reguleringer, skattlegging og subsidier.

Derfor er det ikke lovforslaget som er syretesten på regjeringens klimapolitikk. Den kommer når statsbudsjettet legges frem. Det er varslet kamp om klimaavgiftene i budsjettet, og regjeringen har ikke lyktes med å bli enig med samarbeidspartiene KrF og Venstre om økning i drivstoffavgiften.

Det haster å få ned klimagassutslippene. Klimaloven er ett ekstra verktøy i kassen, men ikke mer. Stortinget må fatte konkrete og effektive tiltak for å stanse de menneskeskapte klimaendringene.

Publisert

Statsbudsjettet 2017

  1. DEBATT

    Dropp økt moms for hotellene

  2. DEBATT

    Usosialt budsjett

  3. DEBATT

    Derfor støtter jeg forslaget om Airbnb-skatt

  4. DEBATT

    Nu går alt så meget bedre - bare ikke for Vestlandet

  5. ØKONOMI

    Bilkjøpere i villrede om fremtidens avgifter

  6. LOKALT

    KrF krever at strålesenteret bygges i Bergen

Les mer om dette temaet

  1. Byrådet får kritikk for vag klimaplan

  2. MDG: - Har Solberg glemt klimakrisen?

  3. Klima for grønn juss?

  4. Grønne tak skal skjerpe Bergens klimaprofil

BT anbefaler

Se Ingebrigtsens første Brann-intervju

Kåre Ingebrigtsen tar over som hovedtrener i Brann.

LES SAKEN
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».
  1. Statsbudsjettet 2017
  2. Statsbudsjettet
  3. Klima
  4. Rasmus Hansson
  5. Vidar Helgesen