Trygghet i terrorens tid

Beredskapen i Norge er langt fra god nok. Regjeringen har ikke gjort jobben sin.

ANSVAR: Tor Mikkel Wara (Frp) er justis- og beredskapsminister. Nå må han følge opp der forgjengerne har sviktet, og sørge for at regjeringen når målene for objektsikring. Roald, Berit, NTB scanpix (arkiv)

Syv år og seks justisministre etter 22. juli er oppryddingen i beredskapen langt fra ferdig.

Fremdeles er ikke sentral infrastruktur godt nok beskyttet. Det dreier seg om å beskytte offentlige og sivile objekter som er potensielle terrormål eller særlig viktige i en krisesituasjon.

Slike objekter må sikres i fredstid med for eksempel gjerder og vakthold, og det må være rutiner og ressurser som vil sikre dem i en krise.

Solberg-regjeringens dårlige arbeid med såkalt objektsikring skaper en økt risiko i tilfelle krig, terror eller andre krisesituasjoner.

Les også

Wara innrømmer at terrorsikring tar tid

Riksrevisjonen la tirsdag frem en rapport om beredskapsarbeidet. Den er en oppfølging fra en tilsvarende undersøkelse fra 2016, der regjeringen fikk krass kritikk for ikke å være i rute til å nå målene. Den gangen sa statsminister Erna Solberg (H) at regjeringen ikke kjente til problemene. Nå har de visst om problemene lenge, men mange av dem er ennå ikke løst.

Det er til tross for konkrete anbefalinger, høringer i Stortinget og kraftig kritikk i offentligheten.

Ansvaret for å rydde opp ligger hos justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Begge sier de tar rapporten «alvorlig». Det må de følge opp med handling.

IKKE GJORT JOBBEN SIN: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier han tar rapporten alvorlig. Den viser blant annet at Forsvarsdepartementet ikke har fulgt opp anbefalingen om å samordne arbeidet for å kartlegge sivile mål. Tor Høvik (arkiv)

I forrige runde ble Forsvarsdepartementet anbefalt å samarbeide med fylkesmennene og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for å lage en oversikt over sivile mål som trenger særlig beskyttelse. Det er ikke blitt gjort.

I forrige runde ble det påpekt at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har gitt politiet nok penger til å nå målene de er pålagt. Likevel ble det ikke i 2018-budsjettet satt av konkrete midler til objektsikring, før regjeringen i vår la inn 20 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Selv etter flere år og mye debatt konkluderer Riksrevisjonen med at Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har «manglende felles forståelse» for objektsikringsinstruksen.

Dette er bare noen av problemene som blir avdekket i den nye rapporten.

Det er mulig å ha forståelse for at beredskap er vanskelig. Men det fremstår stadig mer uforståelig at de to departementene ikke kommuniserer bedre.

Enda mer uforståelig er det at regjeringen ikke klarer å finne penger til å gjøre det som er statens kjerneoppgave: å beskytte landets innbyggere.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».