Uheldig skattefavorisering

Staten må slutte å sponse investering i eiendom. Rentefradraget bør fases ut.

Arkivillustrasjon: Marvin

Skattefordelene som skulle gjøre det enklere å eie egen bolig har gjort eiendom til lukrative investeringsobjekter.

Rentefradraget fungerer mot sin hensikt og bør avvikles og erstattes med mer treffende ordninger. Statlige insentiver skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller, ikke oppmuntre til spekulasjon.

I Sverige har Riksbank-sjef Stefan Ingves og finansmarkedsminister Per Bolund nylig gått inn for å redusere – og etter hvert fjerne – muligheten til å trekke boliglånsrenter fra på skatten, ifølge NRK. Det samme burde skje i Norge.

Boligeierne subsidieres urimelig mye. Staten tilbyr både lav rente og betaler i praksis 23 prosent av rentene til folk. Dette systemet gir overdrevne låneopptak og overinvestering i bolig.

Kombinert med laber boligbygging har feilslåtte insentiver ført til et usunt eiendomsmarked i storbyene og økt prispresset i attraktive områder.

– Det beste ville være å få til en høyere beskatning av bolig. Det kommer ikke til å skje. Det nest beste er å fjerne rentefradraget, sier Kjetil Storesletten, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo (UIO) og styremedlem i Norges Bank, til NRK.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 er enig, og foreslår også at det settes et tak for hvor mye gjeld man kan trekke fra på skatten. Det er et fornuftig sted å starte.

Finansminister Siv Jensen sier til NRK at det er uaktuelt å kopiere et svensk forslag. Hun viser til at mange kan få økonomiske utfordringer og betalingsproblemer hvis muligheten til å trekke fra gjeldsrenter på skatten forsvinner.

For Siv Jensen er det åpenbart en politisk tapersak å gi folk mindre penger. Men argumentet forutsetter at en utfasing nærmest skal skje over natten. Slik kan det åpenbart ikke foregå.

Avvikling av gunstige ordninger må skje gradvis over lang tid for ikke å ramme vanlige boligeieres privatøkonomi.

Den politiske feigheten i spørsmålet om eiendomsbeskatning er dessverre formidabel, men det er ingen vei utenom at det må bli mindre lønnsomt å investere i bolig.

Et boligkrakk vil få store konsekvenser for norsk økonomi og folk som har lånt over evne. Hvis regjeringen viderefører boliglånsforskriften, snevres riktignok mulighetene for å kjøpe sekundærbolig i Oslo inn. Men innstramningene for øvrig rammer uansett førstegangskjøpere og ikke spekulantene som driver prisene oppover.

Den usunne utviklingen i eiendomsmarkedet må møtes med langsiktige tiltak og riktige insentiver. Ett av dem er høyere skatt på bolig, ett annet er avvikling av rentefradraget.