Skattemakt under press

Regjeringen innskrenker det kommunale selvstyret når den begrenser muligheten til å drive inn eiendomsskatt.

VIL GRAVLEGGE: Makssatsen for boliger og fritidsboliger skal nå reduseres fra fem til fire promille. Tiltaket er en direkte svekkelse av det kommunale selvstyret, skriver BT på lederplass. Bildet er fra den rituelle begravelsen av eiendomsskatten som Huseiernes landsforbund inviterte til i 2012. Foto: Sean Meling Murray

Publisert:

Den nye regjeringsplattformen er full av lovord om det kommunale folkestyret. Regjeringen lover å spre makt, redusere statlig detaljstyring og legge til rette for større og sterkere kommuner. Festtalen står i sterk kontrast til det som faktisk skjer.

Frp har fått gjennomslag for å senke taket på eiendomsskatten enda mer. Makssatsen for boliger og fritidsboliger skal nå reduseres fra fem til fire promille. Tiltaket er en direkte svekkelse av det kommunale selvstyret.

Norske kommuner har stor beslutningsmyndighet, men gjør det svakest på lokal skattlegging, ifølge Kommunal Rapport. Den eneste skatten kommunene har reell innflytelse over er eiendomsskatten. Denne snevre muligheten til å inndrive inntekter er under stadig press.

Den maksimale skattesatsen er allerede kuttet fra syv til fem promille fra 2020. Når regjeringen nok en gang innskrenker taket, reduserer de også kommunenes mulighet til å styre sin egen økonomi. Dette er ikke bare statlig overformynderi, det får også konsekvenser for driften av Kommune-Norge.

Etter at loven åpnet for skattlegging av hus og hytter fra 2007, er det blitt et viktig og populært verktøy for å sikre stabile inntekter, oppfylle lovpålagte plikter og håndtere gjeldsbyrde og uforutsette utfordringer. Dette handlingsrommet vil bli stadig viktigere ettersom tilflytting og folkevekst fører med seg økte utgifter. Studier viser dessuten at eiendomsskatten virker sosialt utjevnende.

Den siste promillen staten nå kutter betyr isolert sett 500 millioner i tapte kommunale inntekter, ifølge Kommunal Rapport. I praksis rammer slike kutt kommunens innbyggere i form av dårligere tjenestetilbud og økte egenandeler.

Som Huseiernes Landsforbund påpeker, har kommunene mulighet til å begrense konsekvensen av regjeringens struping ved å endre takstene eller fjerne bunnfradraget. Selv om det finnes smutthull i systemet, er signalet fra regjeringen like fullt problematisk.

Frps primære mål er å fjerne eiendomsskatten helt. Det er heldigvis umulig politikk. Den politiske vegringen mot skatt på eiendom er en uting for norsk økonomi generelt. At eiendom forblir et lukrativt investeringsobjekt, binder opp kapital i passive hytter og hus, og presser prisnivået opp.

Frp burde ha tatt lærdom av sin nære historie i Bergen. I 2012 var de pådriver for å fjerne eiendomsskatten, men måtte gå med på å gjeninnføre den tre år senere for å håndtere massiv gjeld og skoleforfall.

Skatt på bolig sikrer kommunene mer forutsigbar og stabil økonomi. Det er en sentral del av den kommunale selvbestemmelsesretten som staten må verne om, ikke hule ut.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».