Et påtrengende demokrati

SMS-aksjoner får ikke flere unge til å stemme i stortingsvalg. Det er like greit.

VALG: Ja, høy valgdeltakelse er et gode. Det er også opp til hver enkelt å avgjøre om han eller hun ønsker å benytte seg av stemmeretten. Pedersen, Terje / NTB scanpix

Under stortingsvalget i fjor, gjorde forskere eksperimenter der unge og innvandrere fikk SMS-er, brev og telefonoppringninger. Målet var å teste om slike tiltak får flere til å stemme. Det gjorde de i liten grad.

For dem som leter etter enkle metoder for å mobilisere grupper som i liten grad deltar i stortingsvalg, som unge med lav utdanning, er dette nedslående. De som mener dette er inngripende tiltak, kan glede seg over resultatene.

I forsøkene ble det testet ut ulik ordlyd i SMS-ene, både ren informasjon og en oppfordring til å stemme. Ingen av delene lokket særlig flere til urnene. Heller ikke det at unge voksne ringte førstegangsvelgere for å oppfordre dem til å stemme, ga noe videre utslag.

Valgforskerne Johannes Bergh, Dag Arne Christensen og Richard Matland har her bidratt med nyttig kunnskap å ta med seg inn i de neste stortingsvalgene.

Les også

Frode Bjerkestrand: – Slipp sentralbadegjestene inn

Det er en svakhet når enkelte grupper systematisk uteblir fra partier, valg og andre demokratiske prosesser. I et levende demokrati må man forsøke nye måter å inkludere borgerne på.

Når eksperimentene er utført, må man også konkludere. Virker de ikke, må de forlates. Slik bør det være for demokratiske tiltak, på linje med annen politikk.

Et tilsvarende forsøk med brev og SMS-er til unge og innvandrere i lokalvalget i 2015, hadde til dels betydelig effekt. Forskerne mener grunnen er at det er lettere å mobilisere når valgdeltakelsen i utgangspunktet er lav, slik tilfellet er i norske kommunevalg.

Det er derfor grunn til å tro at nye SMS-er vil bli sendt ut før neste lokalvalg. Men myndighetene må ha et gjennomtenkt forhold til hva som er deres rolle. Ja, høy valgdeltakelse er et gode. Det er også opp til hver enkelt å avgjøre om han eller hun ønsker å benytte seg av stemmeretten.

Les også

Schjelderup etter ny katastrofemåling for Ap: – Stopp kranglingen!

Derfor bør ikke myndighetene ta på seg en rolle der de kontakter stemmeberettigede for å overtale dem til å stemme. Det er stor forskjell på en nøytral påminnelse om at det er valg, og direkte oppfordringer til å benytte seg av stemmeretten.

Siden aksjoner for å få enkelte grupper til å stemme også potensielt kan påvirke utfallet av valget, må myndighetene være særdeles bevisst på hvordan tiltak og forsøk utformes.

Derimot må det være myndighetenes rolle å gjøre terskelen for å stemme lavest mulig. Eksempelvis bør den uheldige og utbredte misforståelsen at man ikke får stemt uten å ha valgkortet med, ryddes av veien.

Informasjon om når det er valg, hvor man stemmer og hvordan man gjør det, må spres til befolkningen så godt som overhodet mulig. Dette er en vanskelig nok oppgave, og det er den myndighetene bør konsentrere seg om.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».