Hummerdød til bekymring

Lusemidler kan påvirke livet langs kysten langt mer enn forskere før har trodd. Den erkjennelsen må styre bruken.

Publisert Publisert

Dette er tre av hummerne som ble funnet døde i Breiviksundet i Øygarden. Det ble ikke funnet spor av giftstoffer i dem, men ny forskning viser at det ikke er nok til å utelukke at lusemidler tok livet av dem. Foto: Odd E. Nerbø

Høsten 2015 fant to fiskere rundt 40 døde hummere i Breiviksundet i Øygarden. Dagen før foregikk det kjemisk avlusing ved et oppdrettsanlegg i nærheten. Fiskeridirektoratet avviste at det kunne være noen sammenheng mellom de to hendelsene, blant annet fordi det ble ikke funnet spor av gift i de døde hummerne.

Men konklusjonen kan ha vært feil. Nye undersøkelser fra Havforskningsisntituttet viser at lusemidler kan ta livet av reker, selv om laboratorietester ikke finner spor av lusegiften etterpå.

De 40 døde hummerne ved Breiviksundet bør være en vekker. Vi vet mindre om hvordan livet langs kysten påvirkes av havbruk enn det er behagelig å tenke på.

De nye forsøkene fra Havforskningsinstituttet tyder på at metodene som hittil er brukt for å undersøke effekten av lusemidler i havet, ikke holder mål. Foreløpig er det ikke mulig å slå fast hvorvidt det var giftstoffer fra avlusingen som drepte hummerne, men det fremstår ikke lenger som en usannsynlig forklaring.

Giftstoffene azametifos og deltametrin er blitt særdeles hyppig brukt de senere årene. Derfor er det på ingen måte en god nyhet at kombinasjonseffekten av de to stoffene nå ser ut til å være langt mer skadelig for krepsdyr enn forskere tidligere har trodd.

Myndighetene må nå få bedre oversikt over omfanget av medikamentell avlusing. Alternative avlusningsmetoder blir forsøkt i stadig større omfang det siste året, men myndighetene kan ikke stole på at den utviklingen går raskt nok. Utslipp av giftstoffer langs kysten må reguleres strengere.

Oppdretterne bør selv ta de mulige skadevirkningene av utslipp av giftstoffer på større alvor. Istedenfor å vente på at forskerne skal påvise en sammenheng, bør føre-var-prinsippet styre. Forsøkene fra Havforskningsinstituttet viser at det er grunn til å frykte at behandlingene mot lakselus utgjør en større trussel enn oppdretternes interesseorganisasjon, Sjømat Norge, vil ta inn over seg.

Nordmenn har levd av havet siden tidenes morgen. Vi vil være like avhengige av ressursene i vannet i fremtiden. Men for at det skal gå godt, er det nødvendig å ta inn over oss hvor lite vi fortsatt vet om det skjøre livet i havet.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».