Farlig kildejakt

Jakt på pressens kilder er den sikreste måten for politiet å hindre at den neste politiskandalen når ut i offentligheten.

IKKE TETT: Det lekker informasjon fra politiets arbeid, men å sette i gang en kildejakt kan få svært uheldige følger, skriver BT på lederplass. Odd E. Nerbø

Vest politidistrikt har satt i gang en jakt på interne kilder etter medieoppslagene i kjølvannet at det politiet mistenker var et drap i Åsane i april i år. Mens oppgavene står i kø, vil politiet vil bruke tid på å røyke ut hvem som har snakket i egne rekker.

Åpenhet er helt avgjørende for tilliten til politi og rettsvesen. Ikke minst i Bergen burde dette være selvsagt. Monika-saken er det grelleste eksempelet de siste årene på hvor galt det kan gå i etaten. Det er grunn til å spørre: Har de ingen ting lært?

Kildejakt er den sikreste oppskriften på å begrense varsling til mediene, og en effektiv måte å hindre innsyn i eget arbeid. Slik gir bergenspolitiet seg inn på en trist og lite ærerik tradisjon. Underlig nok får politiet støtte fra Høyres Peter Chr. Frølich.

Til BA uttalte han i forrige uke at de som står bak lekkasjer drar hele politietaten ned i sølen. «Det har tatt generasjoner å bygge opp tillit til politiet. Lekkasjene er med på å bryte ned dette», sa Frølich.

Dette er en forvrengt forståelse av virkeligheten. Tilliten til politiet brytes ned når politiet ikke gjør jobben sin. Her i Bergen finnes det det flere uhyggelige eksempler på nettopp dette opp gjennom årene. Monika-saken er nevnt.

Les også

– Hadde jeg ikke gjort noe, ville jeg aldri fått fred med meg selv

Politiet startet med å fraråde pressen om å skrive om saken. Pressens bidrag var avgjørende for at sannheten til slutt kom frem. Underveis gjorde politiet det de kunne for å stoppe både varsleren og mediene. Etterforskningen var elendig, motforestillinger ble ikke hørt, sjefene dekket hverandre.

Det er dette som bryter ned tilliten til politiet. Ikke at folk får vite hva som skjer.

Hvis vi skal ha et politi med høy tillit i befolkningen, må politiet være en åpen institusjon som er nær menneskene og samfunnet det er satt til å beskytte. Det betyr også at samfunnet må ha innsyn i politiets arbeid.

Pressens dekning av kriminalsaker er helt sentralt i så måte. Politiets håndtering av kriminalsaker er et offentlig anliggende, som skal og må være gjenstand for innsyn og kontroll.

Les også

Slik kom politiet på sporet av 48-åringen som er siktet for konedrap

Fra det lett kritikkverdige til det groveste justismordet – rekken av eksempler på at også politiets arbeid må overvåkes er meget lang, ikke minst her i Bergen. Det bør ledelsen i politiet ta på dypeste alvor.

Selvsagt skal rettssikkerheten til personer i politiets søkelys ivaretas. Det er det også pressens oppgave å bidra til.

Men støyen som innsyn i politiets arbeid representerer, er en liten kostnad sammenlignet med alternativet: En lukket etat som er mer opptatt av å beskytte seg selv enn samfunnet for øvrig.