Ja til brukerrom

Sprøyterommene skal gi trygghet og verdighet. De virker mot sin hensikt når folk blir avvist i døren.

UTESTENGT: Marius sitter i regnet utenfor inngangsdøren til sprøyterommet, og setter et skudd. I sprøyterommet er alle båsene ledige og de ansatte har lite å gjøre, men de får ikke lov til å slippe ham inn fordi han bruker Subutex og amfetamin, ikke heroin. Alice Bratshaug

Sprøyterommet ved Strax-huset kunne hjulpet hundre rusmisbrukere hver dag. I stedet må de avvise folk i døren. Problemet er sprøyteromsforskriften, som bestemmer at kun personer som setter heroin med sprøyte får slippe inn. Det er et uønsket og skadelig brukermønster, som helsemyndighetene jobber for å endre. Som sykepleier Kim Weidemann sier til BT lørdag: Reglene er rett og slett helt molbo.

Formålet med sprøyteromsloven er å «bidra til økt verdighet for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet». Sprøyterommene skal øke tryggheten og gi rask hjelp ved overdoser. Men i stedet for en frisone fra straff og utenforskap, blir ordningen brukt til å ri politiske kjepphester.

I praksis gir det absurde utslag. Helsepersonell oppfordrer til å røyke i stedet for å sette sprøyte, fordi det er mindre skadelig. Men straks de rusavhengige entrer sprøyterommet, blir de tvunget til å injisere. De som ikke fyller de meningsløse kravene, blir henvist til gaten. Det er uverdig ruspolitikk.

Ansvaret for miseren på Strax-huset hviler på den bakstreverske ruspolitikken til Høyre- og Frp-regjeringen. Bakgrunnen for at sprøyterommene avviser alle som ikke injiserer heroin, er at Høyre, KrF og Frp ikke ønsket «å oppfordre til blandingsmisbruk».

Da oppmykning av sprøyteromsforskriften var oppe i Stortinget i april, sto KrF og Frp urokkelig på sitt syn. Forslaget falt da også Høyre stemte mot. På landsmøtet i vår gikk Høyre riktignok langt i å anerkjenne at rusproblemer må møtes med helsehjelp heller enn straff. Men i stedet for å vise at partiet mener alvor, etterlyste helseminister Bent Høie (H) ny høring og mer kunnskap. Det er en unødvendig omvei.

En slik høring ble gjennomført kort tid før Høyre og Frp kom til makten. Svaret var entydig. Blandingsmisbrukerne har et stort behov for en trygg arena, og det er ubestridt at røyking av heroin er tryggere og gir mindre overdoser enn sprøyter.

Troen på at rusmønsteret lar seg påvirke gjennom utestengelse fra sprøyterom, er utslag av den samme moralismen og naiviteten som har tatt Norge til overdosetoppen. Det er på tide at politikerne lytter til faglige råd.

Når alle som ikke injiserer heroin blir avvist i døren, virker sprøyterommene mot sin hensikt. Alle er tjent med å redusere rusmisbruket i samfunnet, men rusproblemer må møtes med hjelp, ikke avvisning. Sprøyterom må bli brukerrom.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».