Politikk som ikke virker, må endres

Regjeringen myket opp arbeidsmiljøloven for å få flere i utsatte grupper i arbeid. Skjer det ikke på sikt, må regjeringen finne ny politikk.

ENDRING: Arbeidsminister Anniken Hauglie har rett i at det nå er vanskelig å slå fast hvorfor oppmykingen av arbeidsmiljøloven ikke har fått flere i utsatte grupper i jobb. Men virker ikke politikken på sikt, må den endres. Pedersen, Terje / NTB scanpix

I 2015 ble arbeidsmiljøloven endret slik at arbeidsgiver kan ansette midlertidig i 12 måneder. Slik skulle det bli lettere for unge, innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne å få jobb.

En forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning konkluderer nå med at dette ikke har skjedd. Flere i utsatte grupper har ikke fått jobb, men flere har fått midlertidige jobber.

Det er altfor tidlig å konkludere om lovendringen har virket etter hensikten. Men når regjeringens argument for lovendringen var å senke terskelen for å få jobb, må den også justere kursen dersom politikken på sikt viser seg ikke å fungere slik.

Regjeringen kunne ha basert lovendringen på andre argumenter, som at en mer fleksibel arbeidsmiljølov trengs for å styrke næringslivet. Arbeidsgivere kan oppleve det som mindre risikabelt å gi flere jobb dersom ansettelsene er midlertidige – særlig i dårlige tider.

Les også

BTs leder: Bergen bør få nasjonalt kompetansesenter for dataspillbransjen.

Men regjeringens argument var at flere unge, innvandrere og funksjonshemmede ville komme i jobb. Dersom den effekten ikke inntreffer, faller grunnlaget for lovendringen bort, og regjeringen må være villig til å revurdere den.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har rett når hun påpeker at det er vanskelig å slå fast hva som er årsaken til at ikke flere har kommet i arbeid.

Endringen kom midt i en økonomisk nedtur, der mange bedrifter, særlig på Vestlandet, måtte nedbemanne. En mer fleksibel arbeidsmiljølov kan ikke veie opp for et oljeprisfall. Det er først nå, når bedriftene har begynt å oppbemanne igjen, det er mulig å se om loven har noe for seg.

Selv om det er for tidlig å slå fast at oppmykingen av arbeidsmiljøloven er mislykket, er det enkelte funn i rapporten som gir grunn til bekymring. Det ser ikke ut til at reformen har gjort det lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å få jobb.

Les også

Hans Mjelva: - Ungdommen fortener ikkje å bli lurt inn på yrkesfag som er utan utsikter til jobb.

Det er også nødvendig å følge med på om økt adgang til midlertidige ansettelser fører flere inn i fast jobb på sikt. Faste ansettelser bør fortsatt være normen i det norske arbeidslivet.

Oppmykingen av arbeidsmiljøloven var kontroversiell. Å gjøre det lettere for arbeidsgivere å ta sjansen på å ansette personer i sårbare grupper, må være en høyt prioritert politisk oppgave fremover. Det var rett av regjeringen å teste ut om lettere tilgang midlertidige ansettelser kunne få flere i jobb. Også i arbeidslivspolitikken må det være rom for å prøve, for det er ikke alltid politikken feiler.

Men prøvingen må være kunnskapsbasert, og dersom politikken ikke virker slik regjeringen ønsket, må man heller finne andre tiltak.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».