Regjeringen må holde fingrene fra eiendomsskatten

Å overstyre kommunenes myndighet er en fornærmelse mot lokaldemokratiet.

Publisert:

SENKER TAKSTEN: Finansminister Siv Jensen burde holdt seg unna å overstyre kommunenes eiendomsskatt, skriver Bergens Tidende på lederplass. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Regjeringen vil senke satsen kommunene maksimalt kan sette på eiendomsskatten. Dette er andre året på rad at regjeringen griper inn i det lokale selvstyret på akkurat denne måten.

Det finnes gode argumenter mot eiendomsskatt. Den oppleves usosial, og motarbeider målsettingen om at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig.

Denne saken handler imidlertid ikke om skattepolitikk, men om regjeringens manglende respekt for at eiendomsskatten er et lokaldemokratisk anliggende.

Både hvorvidt kommuner i det hele tatt skal ha eiendomsskatt, og hvilken sats de setter på den, bør holdes unna finansministerens kontroll.

Eiendomsskatten fastsettes på bakgrunn av boligens verdi. Kommunene setter deretter et bunnfradrag, som skal lette skattetrykket for lavinntektshusholdninger.

Den resterende verdien beskattes med en sats som kommunene bestemmer selv, men som i dag kan være på maksimalt syv promille.

I fjor bestemte regjeringen at denne øvre grensen skulle senkes til fem promille fra 2020, og i går fortalte finansminister Siv Jensen (Frp) at maksnivået skal senkes ytterligere til fire promille fra 2021.

I Granavollplattformen står det tydelig at regjeringen ønsker å spre makt, at statlig detaljstyring og byråkrati må reduseres, og at regjeringen ønsker å desentralisere makt og myndighet til lokalsamfunn og deres folkevalgte.

Dette rimer dårlig med å detaljstyre et av de viktigste virkemidlene lokalsamfunn har til å faktisk styre sin egen kommune.

Eiendomsskatten er den eneste skatteinntekten de har mulighet til å skaffe seg selv. Inntektene fra skatten disponeres fritt av kommunene, og er derfor et viktig redskap til å råde over egne prosjekter og prioriteringer.

Innskrenkninger fra statlig hold er en alvorlig overkjøring av denne muligheten. Timingen på innstrammingen er også uheldig.

Bompengeforliket som reddet regjeringen fra kollaps for bare halvannen uke siden, pålegger kommunene en egenandel på 20 prosent på en del nye prosjekter. Kommunene får ikke hente dette fra bompenger.

For kommuner som i dag opererer med en høyere sats enn den regjeringen nå fastsetter som maksimal, vil det medføre at inntektene krympes i takt med at utgiftene øker.

Dette er dårlig kommunalpolitikk fra regjeringen.

Dersom regjeringen først skal gripe inn i lokaldemokratiet på denne måten, burde de sørge for at kommunene får større handlingsrom på andre måter. Slik det gjøres nå, blir kommunene presset fra flere hold samtidig, uten mulighet til å kompensere.

BT presiserer at det er promillesatsen regjeringen vil senke, ikke taksten som det stod i en tidligere versjon av lederen.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».