Honours-programmene styrker studiekatalogen

Studier for spesielt ambisiøse studenter er et godt tilskudd.

Publisert:

HØYT AMBISJONSNIVÅ: UiB ved rektor Dag Rune Olsen vil tilby Honours-program fra 2021, noe som støttes av Bergens Tidende på lederplass. Foto: Bård Bøe (Arkiv)

Denne høsten tilbyr Universitetet i Oslo for første gang et Honours-program. Dette er et tilbud til spesielt motiverte studenter, og innebærer at man får en tverrfaglig spesialisering innenfor humaniora eller realfag, og noe større arbeidsmengde.

Universitetet i Bergen utvikler nå et liknende program, med planlagt oppstart høsten 2021. Å tilby studenter som ønsker det muligheten til å fordype seg mer enn det et vanlig studie krever, er et utmerket tiltak for å heve nivået på høyere utdanning.

Både forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) og ledelsen ved universitetene i Oslo og Bergen, mener programmet vil styrke det norske utdanningsprogrammet. Det har de helt rett i.

Å etterstrebe bredde i studietilbudene, bør også innebære muligheter for dem som har kapasitet og motivasjon til å tilegne seg ekstra kompetanse.

SVs utdanningspolitiske talsperson, Mona Fagerås, er kritisk til det nye tilbudet. Hun mener det bryter med prinsippet om lik rett til utdanning.

Fagerås argumenterer med at den ekstra arbeidsmengden vil gi studentene mindre tid til å jobbe ved siden av studiene, og dermed ekskludere studenter med lavere sosioøkonomisk bakgrunn.

Dersom Fagerås er bekymret for at studiestøtten fra Lånekassen ikke er tilstrekkelig å leve på, er det en legitim bekymring, men en helt annen debatt. Den bør ikke stå i veien for et tiltak som kan øke nivået på norske studenters utdanning.

Tvert imot kan et slikt studietilbud gjøre såkalte elitestudier mer tilgjengelige for norske studenter. I dag reiser mange utenlands for å ta prestisjefylte utdannelser, noe som er betydelig mer økonomisk krevende enn det fem ekstra studiepoeng vil koste i deltidsjobbing.

Bekymringen for at Honours-programmenes inntog vil dele studentmassen i A- og B-lag, er også et bomskudd. Det er ikke sånn at studenter kan velge og vrake i studietilbudene vi har i dag. Studier som medisin, psykologi og juss har høye karakterkrav og er i praksis utilgjengelige for mange søkere.

At Honours-programmet er høstens mest populære ved UiO, og dermed har skyhøyt karaktersnitt, er ikke et argument for å droppe det. Tvert imot viser det at etterspørselen etter mer krevende studier er høy. Den bør vi imøtekomme, og ønske initiativet i Oslo og Bergen velkommen.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».