Rusfeltet trenger en redningsaksjon

50 år med feilslått narkopolitikk er nok. Progressive politikere bør sikre stortingsflertall for rusreformen.

Publisert Publisert

50 ÅR MED FEILSLÅTT POLITIKK: Norsk narkopolitikk har altfor lenge vært styrt av synsing og moralisme. Det tiden må være forbi, og det bør stortingsflertallet ta konsekvensen av, mener BT. Foto: Marita Aarekol

  1. Leserne mener

Fremskrittspartiets utmarsj fra regjeringen setter rusreformen i fare. Frp har vært uttalt skeptisk til avkriminalisering av besittelse av narkotika til privat forbruk.

I verste fall kan de sørge for at en viktig politisk reform blir satt på vent eller uthulet.

Det vil i så fall være en tragedie for rusfeltet. Rusreformen er allerede flere tiår på overtid.

Utredningen om rusreform, som ble presentert før jul, er god og grundig.

Målet er å sikre et bedre tilbud til rusavhengige, og flytte ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til privat bruk fra justissektoren til helsetjenesten.

Les også

En avkriminalisering for ungdommens skyld

Politi og rettsvesen skal slutte å anmelde og straffeforfølge personer som blir tatt med brukerdoser på seg. De skal isteden bli pålagt et møte med hjelpetjenesten i kommunen, og få tilbud og frivillig hjelp og behandling.

Bakgrunnen for reformen er at 50 år med strafferegime for narkobesittelse ikke har allmennpreventiv effekt, men heller ført til stigmatisering og store belastninger for rusavhengige.

Reformen er forankret i regjeringens Granavolden-plattform, og statsministeren har slått fast at rest-regjeringen skal fortsette å styre etter disse prinsippene.

For rusreformens del er dette likevel ikke betryggende.

Frps helsepolitiske talskvinne Åshild Bruun-Gundersen har tidligere vært tydelig på sin motstand mot prinsippet om avkriminalisering.

Frps argument er at ungdom fremdeles bør få en straffereaksjon dersom de blir tatt med brukerdose, for at det skal ha preventiv effekt.

Slik viser sentrale politikere at de enten ikke har lest, forstått eller vil ta innover seg grunnlaget for rusreformen.

Les også

Grande: – Det blir lettere å jobbe i regjering

For det første slår rusutredningen fast at det ikke finnes empirisk belegg for at avkriminalisering fører til økning i bruken av narkotika. Erfaringene fra liknende reformer i Portugal har derimot vist seg å ha god effekt på helse og samfunnsøkonomi.

For det andre heter det at straff som prinsipp har fungert mot sin hensikt. «Vi står igjen med straffens skadelige virkninger, uten at det veies opp av nyttige effekter», heter det i utredningen.

Rusreformen handler om å akseptere rusavhengighet som en sykdom, og forebygge deretter.

Norsk narkopolitikk har altfor lenge vært styrt av synsing og moralisme. Den tiden må være forbi, og det bør stortingsflertallet ta konsekvensen av.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».