Mørke politimetoder

Når politiet deler overgrepsbilder i jakten på pedofile nettverk, begår de selv overgrep.

METODER: I jakten på bakmenn og større forbrytelser, lar politiet grove overgrep skje, uten å gripe inn.

Marvin Halleraker

I helgen avslørte VG hvordan australsk politi drev «Childs Play», verdens største nettsted for pedofile overgripere. Politiet infiltrerte ikke bare forumet. Gjennom aksjonen «Operasjon Artemis» delte de også bilder av seksuelle overgrep mot barn, i nesten ett år. Det er urovekkende. Hver gang et overgrepsbilde blir delt og sett, begås et nytt overgrep mot barnet.

«Vi har ett mål: Å redde barn fra overgrep», sier lederen av operasjonen, Jon Rouse, til VG. Men hensikten helliger ikke alltid middelet. Det er stor forskjell på å infiltrere et nettverk og aktivt dele krenkende materiale.

At barn, som allerede er misbrukt på det groveste, blir brukt som lokkemat, er etisk sett svært problematisk.

Provokasjon er i utgangspunktet en kontroversiell metode, fordi politiet unnlater å stanse straffbar virksomhet de kjenner til.

Ifølge retningslinjene fra Riksadvokaten, er det forenlig med Høyesteretts praksis å benytte provokasjon for å avsløre seksuelle overgrep mot barn og spredning av barnepornografi, fordi slik kriminalitet er så samfunnsskadelig.

Det som har gått for seg i Australia fremstår likevel fjernt fra norsk politihverdag. Å dele overgrepsbilder ville neppe blitt verken vurdert eller akseptert. Her til lands er det et ufravikelig krav at politiet ikke skal fremkalle straffbare handlinger.

Menneskerettsorganisasjonen Amnesty International mener «Operasjon Artemis» strider mot både internasjonale menneskerettigheter og barnekonvensjonen. Ifølge psykolog Svein Øverland har politiet bidratt til at flere blir overgripere, og at de blir mer ekstreme.

Øverland kaller det en etisk brøk: Hvor mange barn som blir reddet, settes opp mot hvor mange som blir skadet i prosessen. Selv om politiet i Australia har skaffet fellende bevis mot overgripere over hele verden, er ikke regnestykket pent.

På forumet «Childs Play» skrøt en vestlending av overgrep mot en norsk gutt. Først da VG grep inn og identifiserte ham, ble han pågrepet. Andre har avtalt møter for å begå overgrep, som de har filmet og delt – med politifolkene i «Task Force Argos» som passive vitner.

Det illustrerer hovedproblemet med slike politimetoder: I jakten på bakmenn og større forbrytelser, lar politiet grove overgrep skje, uten å gripe inn.

Det strider med kjernen av samfunnsoppdraget. Politiet skal bekjempe kriminalitet, ikke skape den.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».