LAR-barna

Når staten deler ut vanedannende medisin til gravide rusmisbrukere, har den et ansvar for å hindre at barn blir skadet.

MAAR6802.jpg Foto: MARITA AAREKOL

Publisert:

Legemiddelassistert behandling (LAR) blir gitt til heroinavhengige for å redusere rusmisbruk og bedre livskvalitet. I den forstand er det en suksess.

Men LAR har en bakside: Når gravide kvinner får vanedannende medikamenter, blir barna de bærer rusavhengige.

Små babyer starter livet med så sterke abstinenser at de må suge i seg sprøyter med morfin annenhver time. Hvis ikke begynner hjertet å slå ukontrollert.

Ifølge seksjonsoverlege ved Barneklinikken, Hallvard Reigstad, finnes det ikke holdepunkter for å si om LAR-behandling er trygt for barna. Han frykter at konsekvensene er større enn man kjenner til.

Det er illevarslende.

Fire til seks gonger om dagen sug den vesle guten på ei sprøyte med morfin:

Les også

Blei fødd med kraftige rusabstinensar

I fjor ble 34 barn i Norge født med LAR-abstinenser. Bare det siste tiåret er det snakk om hundrevis. Barneklinikken på Haukeland Universitetssjukehus behandler mellom seks og ti tilfeller hvert år.

BEHANDLING: Janicke Magnussen gjør klar en morfindose til en nyfødt LAR-baby. Foto: Marita Aarekol

Det kan innvendes at det er bedre å føde barn innenfor et slikt behandlingsprogram, enn som tung heroinmisbruker. Men det finnes én vesentlig forskjell: Det er staten som legger til rette for at gravide får LAR-behandling. Det forplikter. Det ideelle er at kvinner under LAR-behandling ikke føder barn.

Slikt er vanskelig å styre uten å gripe alvorlig inn i menneskers selvbestemmelsesrett. Løsningen må være tilrettelegging.

Det er lett å tro at Norge lett kan innføre dyre behandlinger:

Les også

Vi må holde hodet kaldt

Ifølge Christian Ohldieck, seksjonsleder ved Avdeling for rusmedisin, er de fleste av svangerskapene ikke planlagte. Samtidig er det slik at kvinnene selv må søke sosialtjenesten om stønad til prevensjon.

For tunge misbrukere vil en slik søknadsprosess lett fortone seg som et uoverstigelig hinder.

Det bør derfor være en integrert og selvfølgelig del av LAR-programmet å sørge for gratis og ubyråkratisk tilgang til prevensjonsmidler. Samtidig må kvinnene få informasjon om skadene behandlingen vil påføre eventuelle barn.

Det ansvaret hviler på helsemyndighetene.

— Det eneste som hjelper:

Les også

Legeforeningen vil forby salg av røyk til alle født etter 2000

Høy puls, ukontrollert hjertebank og diaré er bare de umiddelbare og synlige skadevirkningene for de nyfødte. Ingen vet hvordan medikamentene påvirker barna på lengre sikt.

Ifølge overlege Reigstad finnes i dag ingen oversikt over barna som er født under LAR-behandling. Gitt hvor strenge restriksjoner det ellers er på medisinbruk under svangerskap og tidlig i livet, kan vi bare håpe det beste.

De første LAR-barna er nå i tenårene, men myndighetene har ikke gjort noe forsøk på å kartlegge senskader. Det er altså på svært tynt grunnlag Helsemyndighetene anbefaler at LAR-behandling fortsetter ved graviditet.

Nå må helsemyndighetene sørge for at det blir en prioritert oppgave å samle informasjon og få oversikt over risikobildet.

Situasjonen i dag er at staten distribuerer sterke medikamenter, uten å kjenne konsekvensene for de som medisineres. Det er uforsvarlig.