Krasjlandingen

Mongstad-høringen endte i fortjent og skarp kritikk av den rødgrønne regjeringen.

Publisert Publisert
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

**Det virker** så lenge siden, men en gang kjempet Arbeiderpartiet og SV om det politiske eierskapet til den såkalte månelandingen, anlegget for fullskalarensing av CO2 ved gasskraftverket på Mongstad. Etter hvert som tiden har gått, har SV med glede latt Ap ta støyten.

icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel

Saken er blitt om ikke den største politiske skandalen i norsk historie, så i alle fall den dyreste. Prislappen kan krype opp mot ti milliarder kroner. Attpåtil er det digre gasskraftverket nå ulønnsomt, og går for halv maskin, mens ingen kjenner fremtiden til teknologisenteret som står ved siden av.

I Stortingets høringer om saken den siste tiden, har ett tema stått sentralt: Visste statsminister Jens Stoltenberg, olje— og energiminister Ola Borten Moe og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell allerede før valget at «månelandingen» måtte bli en krasjlanding?

I så fall opptrådte regjeringen uetisk ved ikke å informere offentligheten. Regjeringen kan dessuten - enda mer alvorlig - ha brutt informasjonsplikten overfor Stortinget.

Den daværende opposisjonen mener at den ubehagelige konklusjonen ble holdt tilbake av hensyn til de rødgrønnes valgkamp, mens den gamle regjeringens folk har kjempet drabelig - og samkjørt - for å hevde at konklusjonen først ble trukket etter valget.

De rødgrønne klarte under høringene å holde fortet, så vidt. Vi får neppe klare svar før memoarbøkene kommer, og kanskje ikke da heller.

Mest kritisk for Jens Stoltenberg og de øvrige statsrådene har det vært å forklare hvorfor Riksrevisjonens rapport om svakhetene ved Mongstad-prosjektet fra juni 2013 ikke ble offentliggjort før valget. Her har de ansvarlige brukt tvilsomme, tekniske bortforklaringer.

Høyre, Frp og Venstres representanter i kontroll- og konstitusjonskomiteen krever nå, i sine merknader om Riksrevisjonen, at «man i fremtiden ikke holder tilbake ferdige rapporter av hensyn til forestående valg».

Tilbakeholdelsen av Riksrevisjonens rapport er en del av et mønster. I flere år har det vært på grensen til umulig for både mediene og Stortinget å få ut informasjon om hva som egentlig har foregått på Mongstad og i de aktuelle departementene. Mye tyder på at motviljen har hatt sin grunn.

Om Mongstad-saken som helhet, konkluderer stortingsflertallet - Høyre, Venstre, Frp, KrF og Miljøpartiet De Grønne - med at de «finner den tidligere regjeringens arbeid med fullskala CO2-fangst og lagring ved Mongstad-anlegget kritikkverdig».

Hvis det ikke var for at vi i mellomtiden har fått et maktskifte, måtte en slik kritikk fra et flertall på Stortinget i en så stor sak, ha ført til Stoltenberg-regjeringens avgang.

Publisert