Et skjerpet Sp

Senterpartiet går ut av landsmøtet med et sterkt behov for uttelling i viktige saker. Lokalsykehusene blir den store prøvesteinen.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 11 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

SENTERPARTIETS landsmøte på Stjørdal i helgen ga partileder Liv Signe Navarsete en etterlengtet sjanse til å samle troppene etter et vanskelig år. Den brukte hun og partistrategene til å finpusse Sp som et mer tydelig regjeringsparti, som i større grad skal markere uenighet med storebror Ap.

Frustrasjonen er størst i saken om lokalsykehusene, som begynner å ta form av et ultimatum fra Sps side – eller som «Sps Lofoten», som Kjersti Toppe uttrykker det. Gårsdagens resolusjon etterlater ingen tvil om hva Sp mener at lokalsykehusene skal tilby døgnet og året rundt, herunder indremedisin, kirurgi, anestesi og støttefunksjoner innen røntgen og laboratorietjenester, samt et føde— og barseltilbud. De lokalmedisinske sentrene som blir et nøkkelelement i Samhandlingsreformen skal ikke erstatte lokalsykehusene, etter Sps syn. Her er det duket for atskillig tautrekking med Ap i tiden frem mot påske.

LANDSMØTET ble også starten for nyslått olje- og energiminister Ola Borten Moe som partiets 1. nestleder. Borten Moe fikk et ekstra løft med en meningsmåling i VG lørdag, som viste at et stort flertall av velgerne mener han er bedre egnet til å lede partiet enn Navarsete. Bare i SV har den sittende partilederen størst oppslutning, noe som må sees i sammenheng med Borten Moes harde utfall mot SV under landsmøtet for to år siden. Han seiler inn i Sp-ledelsen som en mer sentrumsorientert politiker enn Navarsete, med en løsere tilknytning til det rødgrønne prosjektet.

Men forskjellen skal ikke overdrives. På landsmøtet la den ferske statsråden de store ordene til side, og opptrådte utstudert moderat. Makten fanger.

SAMTIDIG personifiserer Borten Moe det ideologiske tvisynet og den politiske pragmatismen som preger Sp, og som sier at Sp går dit hvor partiet får resultater. I krokene på landsmøtet var det mange senterpartister som uttrykte frustrasjon over et dominerende Ap, og enda flere som gladelig skulle ha byttet ut SV med KrF i regjering. Sp-landsmøtet om to år vil da også stå fritt til å velge i regjeringsspørsmålet, selv om Navarsete fortsatt går langt i å binde Sp til det rødgrønne prosjektet også etter 2013. Kombinasjonen av en mektig Ola Borten Moe og – hvis vi skulle få oppleve det – et sterkere sentrum i norsk politikk, vil kunne åpne opp nye politiske veivalg for Senterpartiet. Men med KrF og Venstre i så skrøpelig forfatning som i dag, gir valget seg egentlig selv – med eller uten Borten Moe i ledelsen.

Det rødgrønne prosjektet forblir førstevalget. Men i tiden fremover vil vi få se et Sp som krever større uttelling for lojaliteten til regjeringen.

Tror du Sp redder lokalsykehusene?

Publisert