Tiltak som virker

Det er større utfordringer med voldtektssaker enn hvordan straffeloven ser ut.

REELLE PROBLEMER: I stedet for å sende signaler, bør innsatsen rettes mot reelle problemer, som å fjerne minstestraffen, styrke etterforskningsleddet og å gjøre noe med den høye andelen henleggelser, skriver BT på lederplass.

Stian Lysberg Solum, Scanpix

Inspirert av Sverige har SV foreslått å endre straffeloven, slik at voldtekt blir definert som seksuell omgang uten oppriktig samtykke. Nå har et flertall i justiskomiteen på Stortinget avvist forslaget. Det er fornuftig.

Så lenge dagens lov fanger opp enhver form for voldtekt, er det symbolpolitikk å gjøre samtykke til et eget vilkår. Regjeringen bør prioritere andre og viktigere tiltak for å bekjempe seksualforbrytelser.

Les også

To menn dømt for voldtekt av jente (14): - Jo, du klarer det. Du er så flink.

Voldtekt betegner de groveste seksuelle overgrepene, og essensen er at det skjer ufrivillig. I straffeloven uttrykkes dette gjennom forbud mot bruk av vold eller truende atferd, eller sex med noen som ikke kan sette seg til motverge.

Et selvstendig vilkår om samtykke er allerede utredet og forkastet av flere ekspertutvalg. Terskelen for hva som regnes som vold er så lav at det neppe vil fange opp voldtekter som dagens straffelov ikke rammer. Samtykke er dessuten et uklart begrep som er vanskelig å bevise. Det kan dermed føre til økt usikkerhet og fokus på offerets oppførsel.

Det avgjørende er at straffeloven i praksis rammer ufrivillig seksuell omgang. Dermed er det ikke noe presserende praktisk behov for å endre bestemmelsen, som både Riksadvokaten og Advokatforeningen poengterer i sine høringssvar.

Les også

Taxisjåføren ble dømt for voldtekt i 2011. Fire år senere kommer saken opp for tredje gang.

Det er betydelig større problemer knyttet til voldtektssaker enn hvordan straffeloven ser ut.

Justiskomiteen trekker blant annet frem utfordringer knyttet til etterforskning og bevissikring, skremmende lav anmeldelsesrate, og at høy minstestraff kan heve terskelen for å anmelde og domfelle.

I 2010 ble minstestraffen for voldtekt hevet til tre års fengsel. Normalstraffen er fire år. Det gjelder både for grove overfallsvoldtekter og såkalte «nachspielvoldtekter».

Streng straff for voldtekt er et viktig signal, men en rigid minstestraff kan virke mot sin hensikt. Kritikerne mener med rette at det rammer vilkårlig, øker belastningen med å anmelde og kan gi uriktige frifinnelser.

Tilhengerne av å innføre et samtykkevilkår argumenterer med signaler og symboleffekt. Innsatsen bør heller rettes mot reelle problemer, som å fjerne minstestraffen, styrke etterforskningsleddet og å gjøre noe med den høye andelen henleggelser.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».