For tidlig å felle dom

At byråkratiet vokser i kommuner som slås sammen, er ikke et tegn på at kommunereformen vil feile.

FOR TIDLIG: Regjeringen med kommunalminister Monica Mæland (H) i spissen har foreløpig ingen grunn til å bekymre seg for at kommunereformen skal føre til økt byråkrati, skriver BT på lederplass. Terje Pedersen / NTB scanpix

I en artikkel i Klassekampen lørdag 6. juni, har avisen gjort utregninger basert på tall fra SSB. Disse viser at veksten i byråkratiet har vært vesentlig høyere i kommuner som er, eller skal bli sammenslått, enn den er i landet for øvrig.

Ifølge SSB er det heftet en god del usikkerhet ved tallene, selv om de ikke kategorisk har avvist avisens konklusjoner.

Selv om tallene skulle speile virkeligheten, er det verken overraskende eller et tegn på at sammenslåingen ikke vil forbedre effektiviteten på sikt. At byråkratiet vokser i en overgangsperiode har sine naturlige årsaker. Det er derfor uansett for tidlig å konkludere med at regjeringen ikke når sitt mål om at kommunereformen skal redusere byråkratiet.

Klassekampens utregninger viser at byråkratiet vokste med ni prosent fra 2015 til 2017 i kommuner som skal slås sammen. I resten av landets kommuner var veksten seks prosent.

I 2018 endret SSB måten de registrerer årsverk på, slik at disse tallene ikke kan sammenliknes direkte med tidligere perioder. Til avisen sier statistikkansvarlig Stine Bakke i SSB at veksten i kommuner som skal slås sammen er dobbelt så stor som andre kommuner siden 2015, gitt at alle kommuner blir påvirket likt av endringene i statistikken.

Årsaken til veksten er ifølge Holmestrand-ordfører Alf Johan Svele (H) at kommunene ikke sier opp stillinger i overgangsfasen. Der næringslivet ville gitt sluttpakker og drevet nedskjæringer, må det offentlige vente til ansatte slutter eller går av med pensjon for å kunne oppheve årsverkene.

En kan diskutere fornuften i systemet, men det skaper en trygghet for de ansatte og ro rundt en prosess som kan være krevende nok i seg selv. Når antallet byråkrater øker skyldes det også administreringen av selve omorganiseringen.

Selv om Klassekampens utregninger ikke gir grunn til noen konklusjoner er det all grunn til å følge med på utviklingen. Det er viktig at kommunene også klarer å hente ut de effektiviseringsgevinstene kommunereformen gir, selv om hovedformålet med reformen er å gi innbyggerne bedre tjenester.

Disse tjenestene kan i seg selv effektiviseres, men de er i stor grad avhengig av innbyggernes etterspørsel. Da bør det være langt enklere å kutte i byråkratiet når to administrasjoner slår seg sammen til en.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».