Norge i knipe

Dersom NATO vil utvikle et rakettskjold og knytte det til USAs globale skjold, blir Norge tvunget med på ferden.

Publisert Publisert

POLEN OG USA er i prinsippet blitt enige om utplassering av ti antiballistiske raketter på polsk jord. Det ventes også enighet om en radar i Tsjekkia. Begge deler inngår i USAs nye, globale rakettskjold. Samtidig planlegger NATO et supplerende rakettforsvar. Forberedelsene som sannsynliggjør et slikt forsvar, koblet til USAs prosjekt, går sin gang.

Det ble meldt at den nye polske regjeringen var skeptisk til å ta imot amerikanske raketter. Det dreide seg om en hestehandel. Polen bruker anledningen til å få en sammenknytning av USAs og NATOs planer, og et løfte fra USA om hjelp til et forsvar mot kort— og mellomdistanseraketter. USA stoler ikke på Iran og andre problemstater. Polen stoler ikke på Russland.

AT POLEN SIER JA til USA, øker presset for at Norge skal si ja til NATO. NATO kan ta en avgjørelse på sitt toppmøte i april. Men allerede på denne ukens forsvarsministermøte i Vilnius får Norge merke trykket.

I Soria-Moria-erklæringen forpliktet de rød-grønne seg til å avvise rakettskjoldet. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har understreket at det gjelder NATOs planer. USAs planer er underforstått noe Norge ikke kan forhindre. Problemet er at vi ikke kan forhindre NATOs prosjekt heller, og de to vil bli forent.

FORSVARSMINISTER Anne-Grete Strøm-Erichsen og utenriksminister Støre bekreftet i går overfor den utvidede utenrikskomiteen i Stortinget at Norge inntil videre uttrykker sitt primære og negative standpunkt. Men forsvarsministeren utelukker overfor Adresseavisen ikke at Norge kan bli tvunget til å endre det.

Å bli fotnoteland er en dårlig løsning for et land som står utenfor EU og tviholder på NATO. Et annet forhold kommer til. USAs opplegg omfatter bare en del av Europa, inkludert Norge. NATOs skjold skal sikre resten. Norge kan komme i den situasjon at det avviser beskyttelse for andre NATO-land. Det blir uholdbart.

Det blir ikke mer holdbart for SV om regjeringen må endre syn. Deltakelsen i Afghanistan er enklere å godta. SV må gjøre som resten av regjeringen: Protestere, men følge med på ferden - og i likhet med forsvarsministeren håpe på nye takter i USA etter presidentvalget.

VI ER FORTSATT IKKE overbevist om rakettskjoldets fortreffelighet. Norges skepsis er berettiget. Men vil USA og NATO ha skjoldet, blir norsk motstand ren symbolpolitikk. Da må vi erkjenne at vi er i ensomt mindretall og påvirke utformingen av planene. Ikke minst gjelder det å unngå bygging av en front mot Russland. Rakettskjold krever en enda mer aktiv russlandspolitikk.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Tror rakettskjoldet kommer

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».