Lov og rett i Washington D.C.

Angrepene på domstolen er Donald Trumps farligste handling som president – så langt.

TWITTER-PRESIDENTEN: Donald Trump kan bidra til at folk mister respekt for rettssystemet, og skape aksept for at han dytter på grensene for hva som er lov. Alex Brandon / TT / NTB Scanpix

Heldigvis er ikke den amerikanske presidenten allmektig. Dessverre ser det ut til at han skulle ønske han var det. Etter at president Donald Trumps innvandringsforbud ble foreløpig stanset i retten, har hans respons vært å angripe både enkeltdommere og rettsvesenet.

Oppførselen undergraver rettsstaten og kan redusere tilliten til domstolene. Det er farlig. Domstolene er den viktigste institusjonen for å tøyle makten og stanse ulovlige handlinger.

«Checks and balances», eller maktfordeling, er kjernen i den amerikanske grunnloven. Makten deles mellom den utøvende, lovgivende og dømmende makten.

Maktbalansen er en stolt tradisjon i USA, ment som et byggverk for å hindre tyranni. Det ligger til domstolene å bestemme om presidentens handlinger er i tråd med grunnloven. De tre grenene må respektere hverandre, og det må aldri være tvil om at en president vil rette seg etter en dom.

Derfor var det urovekkende da Donald Trump tidligere denne uken tvitret «Meningen til denne såkalte dommeren, som egentlig tar håndhevelse av loven vekk fra landet vårt, er latterlig og vil bli overprøvd!».

Selv hvis noen av verdens diktatorer og autoritære ledere hadde sagt det samme, «en såkalt dommer», ville det vært oppsiktsvekkende. Trump prøver ikke engang å skjule sin manglende respekt for rettssystemet.

Men det er kanskje ikke helt overraskende fra en forretningsmann som gjentatte ganger har blitt dratt til retten for shady business.

Les også

Domstol gir Trump nytt nederlag

Les også

Trump får kritikk for ny Putin-uttalelse

Intensjonene til Trump ble tydelige da han skrev «Kan bare ikke tro at en dommer vil sette landet vårt i en sånn fare. Hvis noe skjer, skyld på ham og rettssystemet. Folk renner inn. Dårlig!».

Skulle det skje et terrorangrep, vil presidenten altså legge all skylden på domstolene for å ha håndhevet grunnloven. Ansvarsfraskrivelsen er tydelig. En president må klare å holde landet trygt uten å bryte grunnloven.

Mens Trumps partifeller har vært skremmende stille, har kritikken likevel kommet fra flere andre. Blant annet Neil Gorsuch, som Trump har nominert til å bli høyesterettsdommer, har omtalt Trumps angrep som «demoraliserende» og «skuffende».

Trumps tweets vil neppe påvirke dommerne til å bli mer positive til ham.

Problemet er oppfatningen i befolkningen. President Donald Trump kan bidra til at folk mister respekt for rettssystemet, og skape aksept for at han dytter på grensene for hva som er lov.

Likevel vil han aldri stå over grunnloven, og den siste uken har vist at domstolene gjør jobben sin. Med en så irrasjonell og uerfaren president som Trump, er det viktigere enn noensinne at maktfordelingen fungerer.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».