Penger og fanger

Argumentene mot leie av fengselsplasser i utlandet er mange og prinsipielle. At skattekroner sendes ut av Norge, er ikke et av dem.

Publisert Publisert

Arbeiderpartiet frykter at regjeringens plan om å leie 242 fengselsplasser i Nederland betyr at penger unødvendig sendes ut av Norge. De mener regjeringen heller burde investere i fengselsplasser i Norge.

Av de mange problemene ved å leie fengselsplasser i utlandet, er dette det minste.

Soningskøen har ikke oppstått plutselig. Solberg-regjeringen arvet den av den rødgrønne regjeringen, som ikke gjorde nok for å bygge ut fengselskapasiteten. Derfor er det friskt når leder av justiskomiteen, Hadia Tajik (Ap), kritiserer justisminister Anders Anundsen (Frp) for ikke å ha skaffet nok fengselsplasser siden høsten 2013.

Den sittende og de foregående regjeringene må dele ansvaret for at straffedømte må vente i månedsvis på å sone. Ventetiden er en belastning for den som skal sone. For samfunnet er det også en kostnad at kriminelle ikke sendes raskt i fengsel etter domfellelse, men bor hjemme i lang tid mens de venter i soningskø.

Hvorvidt leie av fengselsplasser i Nederland er rett vei å gå, er derimot usikkert. Soning i utlandet innebærer at regjeringen delegerer tvangsmyndigheten overfor norske fanger til en utenlandsk stat. Ansvaret for frihetsberøvelsen, som er selve straffen, overføres fra norske til nederlandske myndigheter. Det er i seg selv en fallitterklæring at Norge ikke klarer å gjennomføre straffen for dem man selv dømmer til fengsel.

Flere har uttrykt skepsis til utenlandssoning fordi det kan svekke rehabiliteringen av fangene at avstanden til samfunnet de skal tilbake til blir stor. Det kan bli vanskelig for fangenes familier å komme regelmessig på besøk, noe som også kan gå ut over rehabiliteringen. Derfor kan soning i utlandet oppleves som en tilleggsstraff.

Forslaget til endringer i straffegjennomføringsloven har nå vært på høring, og det konkrete forslaget om leie av fengselsplasser blir snart lagt frem for Stortinget. Kriteriene for hvilke fanger som skal sone i utlandet blir avgjørende for hvordan det kan fungere i praksis, og hvorvidt det overhodet kan være akseptabel løsning.

Om Norge skal leie fengselsplasser i utlandet, må det uansett være som et midlertidig tiltak for å løse en akutt mangel på fengselsplasser. Tiltaket kan kun forsvares dersom alle muligheter er prøvd ut. Det har ikke regjeringen gjort.

Omfanget av varetekstfengsling både kan og bør reduseres, noe som kan frigjøre plass. Soning med fotlenke, såkalt elektronisk kontroll, bør brukes oftere. I tillegg skal det være mulig å bygge ut flere plasser innenfor eksisterende murer relativt raskt, noe som også vil kunne redusere soningskøen betraktelig.

Regjeringen skal naturligvis ikke betale mer enn nødvendig for noen fengselsplasser. Likevel er det ikke pengene Arbeiderpartiet bør bekymre seg for, men menneskene. Før regjeringen sender fanger til Nederland, må de godtgjøre at løsningen gagner både fangene og det norske samfunnet for øvrig.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».