Insentiv mot fravær

Norske kommuner bør lære av industrien for å redusere sykefraværet.

Publisert:

Kommunale ledere som får ned sykefraværet må belønnes når de lykkes, og stilles til ansvar når de mislykkes, foreslår lederen for Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Det bør norske kommuner lytte til, skriver BT på lederplass.

**Sykefraværet** i norske kommuner er altfor høyt, og langt over nivået i privat sektor. I stedet for å skylde på årsakene, bør kommunene stille klarere krav til sine ledere. De som får ned sykefraværet må belønnes når de lykkes, og stilles til ansvar når de mislykkes.

Kommunene gjør klokt i å høre på anbefalingen som kom fra Stein Lier-Hansen, leder i Norsk Industri, under Arendalsuken i helgen. Mens norske industribedrifter har et sykefravær på under 5 prosent (5,8 prosent for privat sektor som helhet), er nær én av ti kommunalt ansatte i faste stillinger daglig borte fra jobben som følge av sykdom.

Etter at avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) ble inngått i 2001 har norske industribedrifter redusert sykefraværet med 35 prosent. Resten av arbeidslivet er bare halvveis til målet om en reduksjon på 20 prosent, mens kommunal sektor er lengst unna. Det koster dyrt.

Beregninger utført av kommunenes interesseorganisasjon KS, viser at sykefravær årlig koster norske kommuner og fylkeskommuner 12 milliarder kroner. Staten, som dekker sykelønnen etter 16 dager, taper i tillegg 10 milliarder kroner. Dette har verken kommunene eller Norge råd til i lengden.

Det høye sykefraværet blir forklart med arbeidsoppgavene som kommunens ansatte løser. Pleie, omsorg og barnehage rager høyt på sykefraværsstatistikken. I tillegg er fraværet langt høyere blant kvinner enn blant menn, uavhengig sektor. 77 prosent av de ansatte i kommunal sektor er kvinner, mot litt over 36 prosent i privat.

En universalløsning for å redusere sykefraværet finnes ikke, verken for privat eller offentlig sektor. Ifølge Lier-Hansen har industriens oppskrift vært å gjøre det viktig for ledere å kartlegge hver enkelt arbeidsplass, og gjøre endringer på områder som skaper sykefravær. Blant annet blir tunge løft i økende grad utført av hjelpemidler. Arbeidsmetoder tilrettelegges slik at jobben kan utføres mer effektivt, og mindre belastende.

Pleie og omsorg vil neppe noen gang nå industriens nivå for sykefravær. Likevel er det utvilsomt et stort forbedringspotensial som ledere i kommunale virksomheter kan utnytte dersom de lar seg inspirere av industrien.

I privat sektor belønnes ledere for gode resultater, noe som gjør det viktig for lederne å skape gode arbeidsmiljø med lavt sykefravær. Det er fullt mulig å innføre lignende insentiver i kommunene. Men det forutsetter at ledere på alle nivå får større ansvar for arbeidsmiljøet, og tilsvarende blir belønnet om sykefraværet reduseres, slik Lier-Hansen foreslår.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Rigmor Aasrud går imot forslaget. Hun frykter det kan bli vanskeligere for folk med nedsatt arbeidsevne å få jobb i kommunene, om ledere belønnes for lavt fravær. Kritikken er feilslått. Å oppmuntre kommunale ledere til å tilrettelegge de ansattes arbeid best mulig, vil heller bedre arbeidsmulighetene for ansatte med særlige behov.

Insentiver og krav virker for ledere i industrien. Kommunale ledere reagerer neppe annerledes.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».