Bevæpning av politiet kan ikke baseres på hjemmesnekrede Facebook-undersøkelser

Uvitenskapelig kunnskapsinnhenting svekker tilliten til Maktmiddelutvalget. Justisdepartementet bør bestille en ny rapport.

Utvalgsleder Pål Arild Lagestad overleverte denne uken Maktmiddelutvalgets rapport til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Et ekspertutvalg nedsatt av justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) anbefaler generell bevæpning av politiet i Norge.

Flertallet i Maktmiddelutvalget mener at dagens modell, der politiet har tilgang på våpen i bilene, men ikke bærer det fast på kroppen, ikke er tilstrekkelig til å møte dagens og fremtidens trusselbilde.

Som støtte for denne konklusjonen, viser flertallet blant annet til en spørreundersøkelse utvalgsleder Pål Arild Lagestad, tidligere politihøyskolelærer og nå professor ved Nord Universitet, selv har gjennomført på internett. Han hentet inn respondenter ved å dele en lenke til undersøkelsen på Facebook.

Les også

En undersøkelse blant kolleger og bekjente ble brukt da utvalg anbefalte å bevæpne politiet

At en så viktig beslutning tas ved hjelp av uvitenskapelige metoder er oppsiktsvekkende og svekker troverdigheten til utvalgets konklusjoner. Justisdepartementet bør bestille en ny rapport, forfattet av fagfolk.

Generell bevæpning av norsk politi er et betent tema. Det er ingen hemmelighet at politifolk, med fagforeningen Politiets Fellesforbund i spissen, er mer positive til bevæpning enn befolkningen for øvrig.

Derfor er det i utgangspunktet problematisk at ekspertutvalget har en overvekt av medlemmer med tilknytning til politiet. Det var disse som utgjorde flertallet. Som man roper i skogen, får man svar.

Les også

Splittet utvalg foreslår generell bevæpning av politiet

Flertallets uvitenskapelige tilnærming til kunnskap er imidlertid enda mer bekymringsverdig. Som mindretallet påpeker, lider utvalgslederens hjemmesnekrede kunnskapsinnhenting «av substansielle metodiske svakheter».

Utvalgslederen innrømmer at undersøkelsen «har svakheter» og sier «vi er usikre på om denne studien er representativ».

Det er en så sterk underdrivelse at det er direkte feil. Etter alle vitenskapelige kriterier er undersøkelsen verdiløs.

Det hjelper ikke å ta forbehold. Resultatene fra spørreundersøkelsen skulle aldri vært inkludert i utredningen.

Som advokat og mindretallsmedlem av utvalget, Marius Dietrichson, sier til Aftenposten: «Enten så tilfredsstiller undersøkelsen de vitenskapelige kriterier som gjelder, og da kan man bruke den, eller så gjør den det ikke, og da bruker man den ikke.» Noen mellomting finnes ikke.

Det burde både en professor som har skrevet rapporten og justisdepartementet som bestilte den være fullstendig klar over.

Publisert: