Et ideelt barnevern

Kjøp av tjenester fra såkalte ideelle aktører må følges opp med tilstrekkelig kontroll.

Peer Salström-Leyhs og hans stiftelse har tjent over 50 millioner kroner på kjøp og salg av fosterhjem til det norske barnevernet, ifølge en VG-avsløring. Ved å fremstille seg som en ideell aktør, har stiftelsen Fyrlykten unngått skatt, og dermed har norske skattepenger finansiert millionlønninger, bonusordninger og eiendomsinvesteringer i utlandet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) later til å ha sviktet fullstendig i oppfølgingen. Det er kritikkverdig.

Det har lenge vært skrikende mangel på fosterhjem, og private har spilt en avgjørende rolle for å dekke behovet. Det bør ikke spille noen rolle, såfremt tjenestene er gode og korrekt priset.

Et vilkår for å sette ut virksomheten til ideelle aktører, har imidlertid vært at disse ikke skal ha som mål å tjene penger. Ethvert overskudd skal føres tilbake til virksomheten.

Når staten konstruerer et slikt regime, må de også se til at tjenesteyterne føyer seg etter regelverket. Det vil alltid være noen som forsøker å finne smutthull. Det er et sterkt insentiv til å følge nøye opp. Hvis private aktører tjener for godt på barnevernet, betyr det at offentlige midler misbrukes, og at Bufdir ikke gjør jobben sin.

I denne konkrete saken har Bufdir ignorert gjentatte bekymringsmeldinger, ifølge VG.

Fyrlykten hadde solgt tjenester til Bufdir i over tre år før direktoratet begynte å spørre hvorfor en ideell organisasjon satt igjen med flere titalls millioner i overskudd, og hvor pengene ble av. Selv da Oslo kommune sa opp avtalen på grunn av stiftelsens kommersielle preg og høye lederlønninger, fortsatte millionutbetalingene fra Bufdir.

Slik får kyniske forretningsfolk gjøre seg rike på innsatsen til folk som stiller opp for vanskeligstilte barn. Det er ikke rimelig.

Bufdir svarer stort sett «ingen kommentar» på VGs spørsmål om pengebruken.

Det er riktignok en kompleks oppgave å ettergå regnskap og forretningsdrift i internasjonale konglomerater. Men så lenge det er et ufravikelig krav at fosterhjem ikke skal være drevet av profitt, har Bufdir plikt til å ettergå pengestrømmene. Staten kan ikke tilby ideelle aktører spesialavtaler uten å sørge for tilstrekkelig oppfølging og kontroll.