Kunnskap, ikke kastrering

Medisinsk kastrering og nakenkontroll er feil verktøy mot overgrep. Frp er på ville veier i justispolitikken.

Publisert:

DRASTISK: Frp vil innføre strengere maksstraffer, medisinsk kastrering av pedofile og obligatorisk nakenkontroll av alle barn mellom 0 og 11 år. Forslagene er både drastiske og dårlige, skriver BT på lederplass. Foto: EIRIK BREKKE

Under et besøk hos Vest politidistrikt denne uken lanserte Frp-leder Siv Jensen flere tiltak for å hindre overgrep mot barn. Lov og orden-partiet vil blant annet innføre strengere maksstraffer, medisinsk kastrering av pedofile og obligatorisk nakenkontroll av alle barn mellom 0 og 11 år. Forslagene er både drastiske og dårlige. Overgrep må bekjempes med kunnskap og målrettet politiinnsats, ikke kastrering og kontroll.

Overgrep mot barn er blant de mest motbydelige av forbrytelser. Straffen er, og må være, streng. Men det er frykten for å bli oppdaget som avskrekker folk fra å forgripe seg, ikke enda mer straff. Som visepolitimester Ida Melbo Øystese påpeker: Det er viktigere å få flere dømt, enn at de som blir dømt får strengere straff.

Overgrepssaker har riktignok fått økt prioritet i politiet, men risikoen for å bli tatt er fortsatt deprimerende lav. Svært få saker kommer til domstolene. Økt politiinnsats og mer kunnskap blant etterforskerne er derfor et bedre svar enn høyere maksstraff og krav om automatisk forvaring.

Et krav om å tvinge alle barn til nakenkontroll er neppe det som skal til for å oppdage overgrep. Forslaget er feilslått og lite målrettet. Det er betydelig viktigere at de ansatte i førstelinjetjenesten – skole, barnehage og helsestasjon – er rustet til å fange opp og håndtere mistanker.

Barnevoldsutvalget gikk nylig gjennom landets mest alvorlige saker om vold og overgrep mot barn. Et urovekkende funn er at de som har plikt til å melde fra, ikke tar signalene, nøler eller mangler kunnskap. I stedet for å snakke med barna, ble flere saker avsluttet på grunnlag av foreldrenes forsikringer. Det skjedde både på helsestasjonen, i skolen og i barnevernet, og utvalget fant flere brudd på lovpålagt melde- og handlingsplikt.

En sentral årsak til svikten er manglende kunnskap og kompetanse. Derfor er det viktig å sørge for at pedagoger og helsepersonell vet hvilke faresignaler de skal se etter, og at de har kunnskap nok til å reagere. Helsestasjonene må ha solid bemanning, slik at alle barn får jevn oppfølging over tid. Barn må settes i stand til å si fra. Alt dette må skje i tett samarbeid med politiet.

Overgrep mot barn er et saksfelt preget av frykt og maktesløshet. Slike følelser må ikke overstyre norsk justispolitikk. Misbruk må bekjempes med rasjonelle og målrettede tiltak. Det fremste målet er ikke å straffe, men å avverge.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».