Returpause for asylbarn

Uttransporten av lengeværende asylbarn må stoppe i påvente av nytt regelverk.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Etter flere forhandlings— runder ble innvandrings-avtalen mellom regjeringen og Venstre og KrF klar før helgen.

Siden avtalen ble kjent, har både Frp og sentrumspartiene prøvd å få kompromisset til å fremstå som en stor seier. På sett og vis har alle lykkes, for avtalen er så omfattende at de fire partiene har fått hver sine betydningsfulle seire.

Venstre og KrF har så langt klart å forhindre at norsk innvandringspolitikk blir mer restriktiv med Frp i regjering. Det er en prestasjon, selv om vi ikke vet om det vil vare ut stortingsperioden.

Problemet med å stille saker er i bero, er at det kan gi falske forhåpninger til familiene som ikke blir omfattet av endringen

Den største enkeltseieren til sentrumspartiene er en oppmyking av regelverket som kan gi asylbarna opphold. Anslagsvis vil mellom 150 og 200 lengeværende asylbarn få opphold gjennom en engangsløsning. En del av dem som ikke omfattes av dette amnestiet, kan få hjelp av en forskriftsendring. Den nye forskriften skal liste opp en del momenter som Utlendingsnemnda må ta hensyn til.

Vedtaket må også være «barnefaglig forsvarlig». Hva som ligger i dette, er foreløpig uklart.

Meldingen de fire borgerlige partiene kom med forrige uke, var likevel tydelig: Forskriftsendringen er en oppmyking, og flere asylbarn skal få bli.

KrF og Venstre har fortsatt det gode arbeidet SV gjorde for asylbarna i regjering. De tre partiene bør snarest begynne å oppføre seg som om de er på samme side, ikke rakke ned på hverandre fordi ingen av dem har kommet helt i mål.

Om regjeringen mener alvor med innvandringsavtalen, må den nå sørge for at ingen barn som vil omfattes av det nye regelverket sendes ut før det trer i kraft.

Både i forbindelse med amnestiet i 2004 og lovendringen i 2007, ble søknadene om omgjøring av avslag stilt i bero til det nye regelverket trådte i kraft. Problemet med å stille saker er i bero, er at det kan gi falske forhåpninger til familiene som ikke blir omfattet av endringen.

Det kommer tydelig frem av samarbeidsavtalen at ikke alle familier vil få oppholdstillatelse gjennom de nye ordningene. Ingen familier kan være sikre på å få oppholdstillatelse, selv om de har svært lang botid i Norge. Dette innebærer dessverre en usikkerhet for barn av foreldre som lar være å forlate Norge til tross for avslått asylsøknad.

Men om alle barnefamilier var garantert oppholdstillatelse etter lang botid, ville det i fremtiden være svært vanskelig å motivere denne gruppen til frivillig retur. Ikke minst av hensyn til barna, er det helt avgjørende at familier som søker asyl reiser frivillig når det er dokumentert at de ikke har behov for beskyttelse.

Om sentrumspartiene får rett i sin tolkning av samarbeidsavtalen om innvandring, nærmer vi oss et godt balansepunkt for regelverket som gir asylbarna opphold. Det har vært for vanskelig for barn med sterk tilknytning til Norge å få bli.

Når det nå er enighet om en oppmykning, er det dypt urimelig om barnefamilier som vil omfattes av enten amnestiet eller forskriftsendringen nå sendes ut før de trår i kraft.

Publisert