Rom for ulikhet

Marita Moltus syn på homofili er ikke avgjørende for om hun er egnet til å være Bergens ordfører.

Publisert Publisert

moltu1.jpg

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

**Stat og kirke** bør skilles. Da bør politikere, også ordførere, kunne skille mellom politikk og tro.

Marita Moltu , KrFs ordførerkandidat i Bergen, svarte «Jeg er politiker og ikke teolog» da BA spurte henne om homofili er synd. Uttalelsen har ført til kritikk fra flere hold.

Både Daniel Mekki, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og Jon Reidar Øyan, leder i Aps homonettverk, mener at hun er uegnet til å bli ordfører hvis hun ikke avklarer spørsmålet.

Les også:

Les også

Hvem kommer på festen?

Shoaib Sultan , MDGs ordførerkandidat i Oslo, har fått tilsvarende kritikk. I 2007 sa han, som generalsekretær i Islamsk Råd Norge, at homofili var synd. Uttalelsen har blitt hengende ved ham, og denne uken ble han utsatt for en klappjakt fra politiske motstandere.

I det politiske miljøet synes bekymringen å være større for at alkoholen forsvinner fra festivitetene dersom ordføreren kommer fra KrF

Til slutt avklarte han standpunktet i Aftenposten, og skrev at han mener at homofili ikke er synd.

Men både Moltu og Sultan har rett: Synd er et teologisk, ikke politisk begrep. Så lenge de ikke mener at alt som er forbudt i Bibelen også skal være forbudt i straffeloven, er det ikke relevant for dem som politikere.

Utover mangel på avklaring av det religiøse spørsmålet, er det vanskelig å finne uttalelser fra verken Moltu eller Sultan som burde by på problemer.

Les også:

Les også

Næringstopp innkalt til avhør i Drevland-saken

Ingen har uttalt annet enn motstand mot diskriminering, og respekt for dem som ønsker å leve i et homofilt samliv. Moltu sa til BA at hun vil vie likekjønnede par, dersom det blir en del av ordførerplikten.

Kritikken begrunnes i at ordføreren skal være samlende. Men om bergenserne ikke klarer å akseptere en ordfører på grunn av religiøse oppfatninger hun måtte ha, viser det en pinlig mangel på raushet.

En ordfører som formulerer seg på en måte som bergenserne kan stille seg bak, er samlende. Ordføreren skal kunne møte lesbiske og homofile, barn og eldre, innvandrere og innfødte, og alle trossamfunn med samme åpenhet, på vegne av Bergen kommune.

Politikk og oppførsel avgjør, ikke tro.

Les også:

Les også

Kostbart valgtap for Høyre

Et krav om bekjennelse til et liberalt verdisyn er en moraliserende holdning fra den kompakte majoritet. Den har også en ubehagelig parallell, nemlig tidligere krav til politikere om å være kristne. I USA er det tilnærmet umulig å stille til valg uten å bekjenne seg til en kristen tro.

Ingen av representantene i Kongressen er uttalte ateister.

En slik kultur senker takhøyden i den offentlige debatten og hever terskelen for å stille til valg.

Bergen er, og skal være, en raus og mangfoldig by. Det må også gjenspeiles i hvordan byens folkevalgte blir omtalt og vurdert.

I det politiske miljøet synes bekymringen å være større for at alkoholen forsvinner fra festivitetene dersom ordføreren kommer fra KrF.

Det er en mer saklig innvending mot ordførerkandidat Marita Moltu enn troen hennes.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».