Nei til hijabforbud

Hijab er et seksualiserende og kvinneundertrykkende plagg, men et forbud må være siste utvei.

Publisert Publisert

free hijab.jpg

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik ønsker et forbud mot hijab i skolen, med den begrunnelsen at det er et seksualiserende plagg. Hun fortjener ros for å være tydelig om hvor problematisk det er at barn bruker hijab. Før forbud mot hijab i norske skoler vurderes innført, må man forsøke andre løsninger. Det er ennå ikke gjort.

Noen barn går med religiøst hodeplagg fordi de ønsker det selv, mange fordi foreldrenetvinger dem til det. Skillene mellom tvang og frivillighet er ofte vage, fordi både barn og foreldre ofte utsettes for et sterkt sosialt press.

Hijaben fungerer som et middel for kontroll av unge jenter. Norsk skole og samfunnet for øvrig har gjort for lite for å gi minoritetsjenter den samme friheten som jenter ellers i samfunnet har. I Bergen og andre steder på Vestlandet lever mange muslimske jenter med svært begrenset frihet. Muligheten til selv å velge om de vil bære hodeplagg eksisterer ofte ikke i praksis.

Hadia Tajik:

Les også

- Hijab bør forbys i barneskolen

For dem som velger hijab av egen frie vilje på grunn av sin religiøse tro, kan et forbud være inngripende. Men et forbud utfordrer ikke bare religionsfriheten, det kan også i Norge stride mot prinsippet om likebehandlingen av religioner.

Landene som har et forbud mot religiøse hodeplagg i skolen, som Frankrike, har et annet forhold mellom stat og religion enn hva Norge har. Kristendommen har fortsatt en fremtredende plass i norsk skole, som ble forsterket da K’en ble lagt til i RLE-faget. Skolen er ikke i dag religiøst nøytral. Det bør den bli, for det uklare skillet mellom stat og kirke gagner verken kirken selv eller dem som tilhører andre trossamfunn. Men inntil videre er det problematisk å forby religiøse uttrykk i skolen.

På noen skoler utsettes jenter for et sterkt press for å bære hijab, og det kan der være nødvendig at skoleledere sier tydelig at hijaben er uønsket på deres skole. Men for jenter som presses til å bruke plagget, er skoledagen bare en del av problemet.

Les også

«Burka bør forbys også i Norge»

Mangel på kunnskap blandet med konfliktvegring gjør også at rektorer vegrer seg for å gå inn i problemet med sosial kontroll. Religiøse miljøer blir tatt på med silkehansker, mens jentene forblir taperne.

Forventningen om at jenter og gutter i Norge deltar på lik linje skal ikke kunne misforstås. Kravene til deltakelse – både i all undervisning på skolen og i samfunnet for øvrig – må bli tydeligere.

Men et hijabforbud vil kun løse det synlige problemet. Ingen lovendring vil kunne erstatte et nært samarbeid mellom skolen og jentenes foreldre.

I norsk skole må alle barn behandles som likeverdige, og kjønnsundertrykkelse kan ikke aksepteres uansett miljø. Men et forbud kan kun aksepteres når alle mindre inngripende virkemidler er prøvd ut.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».