Politiet skal verken ta skytevåpen eller personlige meninger med seg inn i skolegården

Det er nødvendig med en presisering av politiets mandat.

  • Bergens Tidende
    Bergens Tidende

Å stille bevæpnet på et forebyggende arrangement, og bruke sterkt politiserte kilder i sin undervisning, hører ingen steder hjemme. Aller minst i skolegården, skriver BT på lederplass. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Publisert Publisert
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Fredag i forrige uke stilte politiet opp i en ungdomsskoleklasse på Osterøy, for å snakke om kriminalitetsforebygging.

Politiet valgte å bruke et foredrag fra den private interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). I tillegg stilte de væpnet med et skytevåpen i et hylster på hoften.

En slik opptreden tyder på manglende dømmekraft. Politiet bør ikke bruke innhold fra politiske organisasjoner i sitt forebyggende rusarbeid. Å stille væpnet gir et unødvendig autoritært inntrykk, og elevene har beskrevet det som «ubehagelig», og at de reagerte sterkt.

Politiet er midlertidig bevæpnet, men politiet skal normalt legge fra seg våpenet i bilen når de går inn på skoler. Jan Ludvik Fosse fra Vest politidistrikt kaller det hele for «en glipp».

Dette er imidlertid ikke første gang politiet bruker overdrevent sterke virkemidler i sitt forebyggende arbeid.

Til tross for at Riksadvokaten allerede i 2001 slo fast at uanmeldte politiaksjoner på skolers område var ulovlig, har politiet gjentatte ganger tatt seg til rette.

I Fredrikstad i 2011 gjennomsøkte politiet flere klasserom med hunder, mens elevene måtte sitte på plassene sine med hendene på pulten.

I 2012 fikk Elevorganisasjonen erklært slike uanmeldte narkotikaaksjoner ulovlig.

I 2018 måtte justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) irettesette politiet, etter at disse stilte med ti politibetjenter, fire politistudenter og to hunder på det de kalte et forebyggende arrangement ved Flora videregående skule. To elever ble ransaket.

I 2019 anmeldte Elevorganisasjonen igjen politiet, etter at disse hadde gjennomsøkt en videregående skole i Drammen med hund.

Det kan virke som om politiet har problemer med å følge loven når det gjelder narkotikaforebygging på skoler. Det er ingen hemmelighet at mange politifolk er sterkt personlig engasjert i temaet.

Dette illustreres også av politikvinnen på Osterøys foredrag. Dette var «klippet og limt» fra NNPF, en organisasjon hvor politifolk engasjerer seg sterkt mot en liberalisering i narkotikapolitikken.

Organisasjonen har tidligere fått sterk kritikk for alvorlig rolleblanding, blant annet for å ha oppgitt adressen til sine lokale politistasjoner som foreningens kontaktannonse, og for å stille i politiets uniform når de opptrer i NNPFs virke.

På Osterøy ble det blant annet vist «før og etter-bilder» av noen som hadde brukt cannabis.

Jan Ludvig Fosse har uttalt at de vil «skjerpe inn og rette opp i» hvilket materiale politiet tar med seg til skolene.

Det er på overtid. Politiet må innordne seg sitt mandat, og etterleve en upartisk og upolitisk rettshåndhevelse.

Å stille bevæpnet på et forebyggende arrangement, og bruke sterkt politiserte kilder i sin undervisning, hører ingen steder hjemme. Aller minst i skolegården.

Publisert
  1. Narkotikapolitikk
  2. Politiet
  3. Cannabis

Les mer om dette temaet

  1. Drøy politiaksjon

  2. Justisministeren: – Ikke lov å bruke narkotikahunder på elever

  3. «Dette er et makt­overgrep og en politi­skandale av de sjeldne»

  4. Politiet skulle informere skolen om narkotika. Det endte med at to elever ble innbrakt.

  5. – Politiets overgrep i narko­saker verre enn Nav-skandalen

  6. – Om politiet har drevet ulovlig ransaking og tvangsbruk «i alle år», er det svært graverende

BT anbefaler

Barne­hager får ikke nok barn: – Har måttet si opp ansatte

– De små barnehagene taper terreng i kampen om barna. Det er trist.

LES SAKEN