Minstestraffen må vekk

Minstestraffen på tre år for voldtekt har uheldige konsekvenser. Regjeringen må reversere ukloke kriminalpolitiske grep.

SLIPPER UNNA: «Vi må få flere skyldige dømt for voldtekt. Det er for mange som slipper unna, og jeg tror at en hovedgrunn til det er for høye minstestraff», sier Peter Frølich (H) til Klassekampen. BT slutter seg til at minstestraffen har uheldige konsekvenser og må fjernes.

Bård Bøe

I 2010 hevet Stortinget minstestraffen for voldtekt til tre års fengsel. Tiltaket var del av en ny og hardere linje mot voldsforbrytere. Streng straff for seksuelle krenkelser er et viktig politisk signal, men mye tyder på at den stivbente minstestraffen virker mot sin hensikt.

Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich sier til Klassekampen at han vil fjerne eller senke minstestraffen for voldtekt. Han mener diskusjonen må inn i de kommende regjeringsforhandlingene med Frp, KrF og Venstre. Det bør han få gjennomslag for. De andre partiene må legge straffepopulisme til side og lytte til faglige råd.

Les også

Høyre: – Lavere minstestraff vil gi flere voldtektsdommer

I dag blir all voldtekt i form av samleie rammet av minstestraffen, uavhengig av omstendighetene. Retningslinjene skiller ikke mellom grove overfallsvoldtekter og de mer komplekse «sovevoldtektene». Normalstraffen er uansett fire års ubetinget fengsel. Mangelen på nyansering slår urimelig ut i praksis.

På den ene siden fører minstestraffen til uforholdsmessige strenge straffer, på den andre kan den gi uriktige frifinnelser. Frølich mener minstestraffen skremmer domstolene – særlig lekdommerne – fra å domfelle, og anser det som en hovedårsak til at mange voldtektsmenn går fri.

Høy minstestraff gir et enormt gap mellom skyldig og ikke skyldig. Selv om skyld og straff ikke skal blandes sammen i straffesaker, finnes det ingen garanti for at lekdommerne klarer å skille – særlig når konsekvensene for den tiltalte er så store.

Et annet uheldig utslag er at minstestraffen frarøver dommerne muligheten til å nyansere straffenivået ut fra omstendighetene i den konkrete saken.

Politisk sett er det kanskje et radikalt utspill å fjerne minstestraffen, men innad i det juridiske fagmiljøet er det bred enighet om at den slår urimelig ut.

Lagdommer og tidligere politimester Rune Bård Hansen kaller minstestraffen en moralistisk, politisk korrekt «straffskjerpelseskarusell» som rammer vilkårlig og ødelegger unge liv mer enn å forebygge overgrep.

Straffenivået kan øke belastningen med å anmelde, politiet får ikke kjennskap til alvorlige saker, og mørketallene vil øke, oppsummerer han i artikkelen «Straffutmåling på ville veier».

Minstestraffen var velment, men har vist seg å være et særdeles uklokt kriminalpolitisk grep. Politikerne må fjerne den før den gjør mer skade. Fravær av minstestraff er uansett ikke til hinder for å straffe voldtekt strengt.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».