Asyl i kollaps

EUs medlemsland har feilet når asylsystemet ennå ikke fungerer.

Publisert: Publisert:

Fortsatt sitter rundt 60.000 flyktninger og migranter fast i Hellas. Her leker syriske barn i en leir nord for Athen. Foto: Petros Giannakouris / TT / NTB Scanpix

Langt over én million flyktninger og migranter kom sjøveien til Europa i fjor. De fleste kom til Hellas, de fleste ville videre til Tyskland. Etter hvert som grense etter grense ble stengt, kom ikke migrantene seg videre.

Fortsatt sitter rundt 60.000 mennesker fast i mer eller mindre provisoriske leire i Hellas, noen tusen rundt om på Balkan. Italia strever nå med kapasitetsproblemer, etter at flere hundre tusen migranter har kommet dit i år.

Da hele Dublin-systemet kollapset i fjor, forsøkte EU å løse migrasjonskrisen gjennom et nytt system. Ansvaret for flyktningene skulle fordeles bedre mellom EUs medlemsland. For å si det forsiktig, det har ikke fungert.

Muligens var hele ordningen for relokalisering av asylsøkere dømt til å mislykkes. Kritikerne påpekte svakheter straks den var lansert: Noen land kommer til å nekte eller trenere prosessen med å ta imot flyktninger fra Hellas.

Les også

BTs leder: - Europa treng Merkel

Det ble også advart om at asylsøkere som blir plassert i et annet land enn det de først så for seg å reise til, ikke kom til å bli værende.

Begge deler har slått til.

Men den sterkeste kritikken bør ikke rettes mot EU. Unionen har gjort forsøk på å løse situasjonen som et felles problem.

Den viktigste årsaken til at så mange blir sittende i leire som for lengst skulle vært stengt, er enkelte medlemslands motvilje til å ta sitt ansvar for flyktninger på europeisk jord. Land som Polen, Tsjekkia og Slovakia har knapt tatt imot noen asylsøkere.

Når Tyskland alene tok imot én million asylsøkere i 2015, er det et dårlig utgangspunkt for et godt videre samarbeid om asyl. Om ikke EU evner å få på plass et fungerende asylsystem, er det særlig et problem for Tyskland.

Les også

Strandet i Hellas

Det er også en av grunnene til at det nå gjøres desperate forsøk på å få liv i Dublin-forordningen igjen. Asylsøkere skal til våren kunne sendes tilbake til det første landet de søkte asyl i. Før floken med relokalisering av de mange som kom i 2015 er løst, åpnes det altså for at medlemsland lenger nord kan begynne å sende asylsøkere tilbake til Hellas.

Selv om Hellas nå har bedre kontroll på asylsaksbehandlingen enn noen gang før, er det grunn til å stille spørsmål om hvorvidt landet er rustet til å ta imot flere.

Når EUs asylsystemer fungerer dårlig, er ikke de største taperne verken nasjonale eller europeiske politikere. Det er som vanlig de svakeste som rammest hardest, og i dette tilfellet er det de mange flyktningene og migrantene som ikke kommer seg noen vei.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».