Fulle blålys for klimaet

De globale klimagassutslippene øker fremdeles. Det kan ikke fortsette.

Publisert:

DÅRLIGE NYHETER: Utviklingen i IEAs hovedscenario, viser at gjennomsnittstemperaturen på kloden kan øke med 2,7 grader celsius, langt over Parisavtalens mål. Konsekvensene vil bli dramatiske, både for natur og menneskers livsvilkår, skriver BT på lederplass. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Den årlige rapporten fra International Energy Agency (IEA) er nedslående lesning. I «World Energy Outlook» slår byrået fast at klodens klimagassutslipp aldri har vært høyere enn i fjor, og at det ikke finnes tegn til at utslippene skal kuttes kraftig før 2040.

Dette skjer samtidig med at USA kunngjør at regjeringen formelt trekker landet ut av Parisavtalen, Brasil brenner ned sin egen regnskog og Kina varsler et comeback for kullkraft.

Dette gjør det desto viktigere at Europa og Norge holder fast på sine ambisjoner om å kutte klimautslippene. Hvis det gir kinesisk og amerikansk industri en konkurransefordel, bør Europa vurdere å innføre en klimatoll.

Les også

Kull kan gjøre comeback i Kinas neste femårsplan

De globale klimautslippene økte med om lag to prosent i 2018. Det er den største økningen siden 2013.

Utviklingen i IEAs hovedscenario viser at gjennomsnittstemperaturen på kloden kan øke med 2,7 grader celsius, langt over Parisavtalens mål om å holde økningen under to grader.

Konsekvensene vil bli dramatiske, både for natur og menneskers livsvilkår.

Rapporten viser også at verdens behov for olje vil økte frem mot 2040, og med det øker også utslippene fra bruk av fossile ressurser.

Fremdeles er subsidiene av oljeproduksjon mer enn dobbelt så store som subsidiene til fornybare energikilder og til tiltak som elektriske biler, paradoksalt nok.

Det er to grunnleggende forhold som utlikner alle forsøk på å begrense og redusere verdens klimautslipp: Økonomisk vekst og befolkningsvekst.

Disse tingene henger nøye sammen. Å løfte mennesker ut av fattigdom, betyr også økt forbruk og økte utslipp.

Desto viktigere er det at verdens rikeste nasjoner tar en stor del av ansvaret for en mer offensiv og effektiv klimapolitikk. Norge er definitivt blant dem.

Ifølge IEA-rapporten er store diesel- og bensinbiler av typen SUV et økende klimaproblem. Her har Norge gått foran med et godt eksempel, og fått god fart i overgangen til elbiler gjennom aktiv bruk av avgiftspolitikken.

Det viser at prismekanismen virker. Det viser også problemet med Arbeiderpartiets forslag om å øke avgiftene for dyre elbiler.

Les også

IEA: Verden må gjøre mye mer for å skifte ut olje med fornybar energi

Veksten i verdens klimautslipp er virkelig urovekkende. IEAs toppsjef Fatih Birol mener de dystre nyhetene krever at myndigheter, investorer, selskaper og alle involverte jobber sammen i en stor koalisjon for å takle klimaendringene.

Her kan gjerne Norge ta et tydeligere lederskap. Men da må også regjeringen ta bedre grep om Norges viktigste klimautfordring: Å få fart på omstillingen fra en oljebasert økonomi, til en som er grønnere og mer klimavennlig.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».