Vindkraftplan i grøften

En nasjonal vindkraftplan var en god tanke, som regjeringen gjør klokt i å gi slipp på.

Publisert: Publisert:

VIL IKKE HA: Motstanden mot forslaget til nasjonal ramme for vindkraft er massiv. Regjeringen har ikke tatt stilling til om den i det hele tatt vil ha en slik plan. Terje Pedersen / NTB scanpix

Den nasjonale vindkraftplanen er så utskjelt at den kan bli skrotet før den er vedtatt. Statsminister Erna Solberg (H) sa til BT forrige uke at regjeringen ikke har tatt stilling til om den vil ha en slik plan. Det er nye signaler.

Tanken bak å lage en nasjonal ramme var å legge til rette for lønnsom vindkraft på land, ved å avklare hvilke områder som vil gi mest vind i turbinene og lavest mulig konfliktnivå.

Det som derimot er blitt helt borte i støyen, er at ideen også var et bedre vern av naturen. Den nasjonale rammen skulle gi bedre oversikt over naturinngrep og skåne mange områder helt fra utbygginger.

Les også

KrF vil gi kommuner vetorett i omstridt vindkraftplan

Vindkraftplanen skulle være en forbedring fra dagens situasjon, hvor det i prinsippet kan bygges vindmøller mer eller mindre overalt.

Men den lokale motstanden mot vindkraft har mange steder eksplodert, og regjeringspartiene har fryktet – med god grunn – at det skal ramme dem i valgkampen.

Den voldsomme motstanden skyldes ikke bare forslaget til en nasjonal vindkraftplan. Fordi vindkraft er blitt såpass lønnsomt den seinere tiden, er flere prosjekter som fikk konsesjon for lenge siden nå under utbygging.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad krever nå at kommunene skal få vetorett i vindkraftsaker. Å gi kommunene en slik formell rett er både overilt og unødvendig. Det gir et inntrykk av at staten har hatt for vane å tillate utbygginger mot lokalpolitikernes vilje.

Les også

Undersøkelse: Flertallet er positive til vindkraftutbygging

Kommunene har i praksis allerede en uformell vetorett. Der vindkraft nå bygges ut, har lokalpolitikerne på et tidspunkt gitt tommel opp.

Når motstanden mot den nasjonale planen er så massiv som den viser seg å være, kan det være like greit å droppe den. Selv om dokumentet ikke var ment som en statlig overstyring, er det blitt oppfattet slik. Det må regjeringen ta på alvor.

Å legge forslaget i skuffen vil ikke være til hinder for fornuftige, miljøvennlige prosjekter der lokalpolitikerne ser verdien av det. Riktignok vil noe av forutsigbarheten, særlig for utbyggere, forsvinne.

Norge trenger mer fornybar energi i fremtiden, ikke minst for å bidra til europeiske land kan gå vekk fra kullkraft. Vindkraft på land er en av mange viktige energikilder i et utslippsfritt samfunn.

Men lokalsamfunnene må være med på laget, når vindkraftverk skal settes opp. En vindkraftplan som øker motstanden mot fornybar energi, virker i det lange løp mot sin hensikt.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».