Gradert voldtekt

Hvis voldtekt skal graderes ut fra alvorlighetsgrad, må politikerne være villige til å fjerne minstestraffen.

Publisert Publisert
  • Bergens Tidende
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Psykiater Synnøve Bratlie har tatt til orde for å gradere og kategorisere voldtekter. Argumentasjonen er at det er veldig stor forskjell på en overfallsvoldtekt og på noe som skjer med en man kjenner, etter å ha drukket og hatt kroppskontakt med vedkommende. - Vi må se nyansene og de store forskjellene, sier hun.

Det kan ikke utelukkes at antallet anmeldelser vil øke med en slik tilnærming. Forslaget må ikke sables ned uten saklig diskusjon.

Dagens straffelov skiller for eksempel mellom naskeri, tyveri og grovt tyveri, og i den nye straffeloven av 2005 finner man kategoriene grov voldtekt og grovt uaktsom voldtekt. Det er altså ikke fjernt fra dagens system å differensiere krenkelser ut fra alvorlighetsgrad. Spørsmålet er om kategorisering vil ha noen ønskelig og faktisk effekt i voldtektssaker.

Det er ikke slik at alle typer voldtekt straffes likt. Nyansene blir i dag fanget opp gjennom straffutmålingen. En overfallsvoldtekt blir straffet betydelig hardere enn en voldtekt som finner sted mellom to festdeltakere som ender i samme seng. En formell gradering vil derfor ha begrenset praktisk betydning. Da står man igjen med signaleffekten.

En risiko man løper, er at gradering kan oppfattes som et signal om at noen former for voldtekt er mer «akseptable». Det vil være et tilbakesteg i kampen mot bagatelliseringen av seksuelle krenkelser. En uheldig bieffekt av dagens vide voldtektsdefinisjon er at venner i vanskelige gråsoner får belastende stempel som offer og voldtektsmann. Det blir likevel unyansert at kjennskap til overgriperen generelt må være en formildende omstendighet. Tillitsbruddet ved en slik krenkelse må ikke undervurderes.

I dag blir all voldtekt i form av samleie rammet av minstestraffen på tre år. Sammen med departementets føringer om en normalstraff på fire års ubetinget fengsel, er dette et sterkt politisk signal om hvor alvorlig krenkelsen er. Samtidig frarøver minstestraffen dommerne noe av fleksibiliteten til å nyansere gjennom straffutmålingen.

En streng minstestraff kan også medføre at enkelte vegrer seg for å anmelde venner og bekjente fordi konsekvensen av en domfellelse er så brutal. Det mest virkningsfulle og konkrete grepet for et mer nyansert skille mellom ulike former for voldtekt, er å endre eller fjerne minstestraffen.

Et slikt grep vil oppfattes som et uheldig politisk statement, og vil sitte langt inne hos våre folkevalgte. Det viser hvor krevende det er å reversere ukloke kriminalpolitiske grep.

Noe av det mest krevende ved strafforfølgelse av såkalte nachspielvoldtekter, er at disse sakene er så vanskelige å bevise, og ingen systemendring vil rokke ved beviskravet i straffesaker. Det gjør at virkemidler som bevisstgjøring, oppfølging og forsoningsprosesser utenfor rettsapparatet blir desto viktigere. Løsningene er ikke opplagte, men for å komme videre må den sammensatte voldtektsproblematikken diskuteres på saklig vis. Det betyr at skyttergravspreget retorikk om at enhver oppmykning legger stein til byrden for ofrene må legges til side.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Toåring falt i elv i Geiranger: – Det ser ikke bra ut. Vi har nå lett i to timer uten funn.

  2. Lange køer etter at ferge fikk problemer

  3. Rådmannen sov knapt på flere uker etter møtet med familien: – Jeg angrer ikke

  4. Kim-André er verdensmester i dødsing. Her kaster han seg i sjøen på Nordnes.

  5. – Folk tenker kanskje at jeg er lat. Det er jeg totalt uenig i.

  6. Kjære student: Velkomen til Bergen. Her skal du bu dyrt. Og dårleg.

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».