Nødvendig helsereform

Grunnleggende endringer i Bergens hjemmetjenester er nødvendig. Tiden vil vise om byrådet finner en god løsning.

Helsebyråd Vigdis Anita Gåskjenn (KrF) fortalte forrige uke at byrådet ønsker å skrote normtidssystemet i kommunens hjemmetjenester. Det er fornuftig, forutsatt at det ikke innebærer økte kostnader, mener BT på lederplass. EIRIK BREKKE

Normtidene i hjemmetjenestene i Bergen kommune skal erstattes av et nytt system basert på tillit og faglighet. Det varslet helsebyråd Vigdis Gåskjenn (KrF) forrige uke.

Hva konkret byrådet vil gjøre, er foreløpig uklart. Det er for så vidt også fornuftig, fordi ansatte skal involveres i prosessen fremover. Men det er derfor for tidlig å si om reformen vil virke og om den vil være tilstrekkelig.

Én ting er likevel klart: Det trengs endringer i hjemmetjenestene, og de bør være omfattende.

I vår kom en rapport om det omdiskuterte normtidssystemet i Bergen kommune, som peker på en lang rekke problemer i hjemmetjenesten. Sykefraværet er skyhøyt. Over tid har det ligget over 12 prosent, og for hjemmehjelperne er sykefraværet nå hele 16 prosent. Det er i seg selv et tegn på et dysfunksjonelt system.

Les også

Legger vekk stoppeklokken for hjemmetjenesten

Hverdagen til de ansatte preges av detaljstyring, tidspress og begrenset mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag. Beslutninger om hvilken og hvor mye hjelp brukerne skal få, tas langt unna dem som utfører arbeidet og som er tettest på dem som får hjelp.

Brukerne av kommunenes hjemmetjenester har, ifølge rapporten, ulike erfaringer. Mange er godt fornøyde. Men mange av de mest sårbare brukerne uttrykker likevel at tjenestene er blitt dårligere de siste par årene.

Ikke minst er det en vedvarende frustrasjon at mange må forholde seg til et stort antall ansatte fra kommunen.

Det mangler altså ikke på begrunnelser for å gjøre betydelige endringer i kommunens hjemmetjenester.

Å fjerne normtidene gir ikke automatisk bedre hjelp til brukerne. Mindre rapportering og bedre logistikk vil frigjøre tid, men det vil neppe være nok. Det trengs en omfattende omorganisering for å få bukt med problemene.

Byrådet vil fjerne noe av detaljstyringen allerede på nyåret. Det er et ambisiøst tidsskjema, som tyder på at reformen faktisk vil bli gjennomført.

Med en aldrende befolkning, er det avgjørende at budsjettene holdes. Det bør være en forutsetning at kostnadene til hjemmetjenester ikke øker som følge av reformen.

Det forrige og det sittende byrådet må dele skylden for svakhetene i hjemmetjenestene. Nå er det helsebyråd Vigdis Gåskjenn (KrF) som har ansvaret for at tjenestene blir bedre, og forhåpentlig vil hun og resten av byrådet være lydhøre for opposisjonens kritiske innspill i prosessen.

Forslaget som nå ligger på bordet peker ut en fornuftig retning, men det neste året vil avgjøre om endringene blir en suksess.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».