Skolen har ikke plass til alt

Foreldre må ta sin del av ansvaret, men personlig økonomi er ikke bare personlig.

PENGER: Personlig økonomi er tilbake igjen i samfunnsfaget etter mange sterke reaksjoner på at temaet ble forslått kuttet i forbindelse med «slankingen» av skolefagene, melder NTB. Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix (illustrasjon)

Skolen skal forberede elevene på livet som voksen, men den kan ikke være en samling av alle gode formål. Livet består av flere læringsarenaer enn bare klasserommet.

Likevel er det bra at Utdanningsdirektoratet har lyttet til innspillene, og at de nå ønsker å beholde personlig økonomi som et kompetansemål i samfunnsfag.

Nå blir det gjort en viktig jobb for å stramme opp læreplanene i skolen. Å korte ned listen over hva lærere må gjennom i løpet av skoleåret blir nødvendig når overivrige politikere og folkelig press gjør «[Min hjertesak] må inn i skolen!»-kronikkene til virkelighet.

Selv om det alltid er fristende å løse problemer gjennom skolen, må det først og fremst være et ansvar for familiene og den enkelte å lære om for eksempel kosthold og personlig økonomi.

Jo mer plass den slags tar på timeplanen, desto mindre plass blir det til de emnene som det i praksis kun er skolen som kan lære elevene om. Det er urimelig å forvente at foreldre skal undervise barna i annengradslikninger, men det er deres ansvar å forberede barna på en tid der de må styre bankkontoen selv.

Les også

Bergens største pengebinge

Les også

Uheldig skattefavorisering

Læreplanene bør likevel ikke renses for det personlige.

Elever må selvsagt lære å sette opp budsjett og føre et regnskap. Å forstå hvordan lån og gjeld fungerer, bør være allmennkunnskap.

Dessverre tyder tallene på at mange nordmenn ville hatt godt av mer økonomiforståelse. Den norske gjeldsgraden er skyhøy, og trenden ser ut til å fortsette. Stadig flere søker om forbrukslån.

Da fremstår kompetansemålet i dagens læreplan som nødvendig, der det står at eleven skal kunne «regne ut inntekter, sette opp budsjett for en husholdning og vurdere hvordan livssituasjon, sparing og låneopptak påvirker personlig økonomi».

Når noen få mennesker tar dårlige økonomiske valg, går det først og fremst utover dem selv. Når mange mennesker gjør det, kan det ramme hele økonomien.

Derfor må skolen gi en helhetlig og god forståelse for hvordan økonomien fungerer. Det vil ikke bare hjelpe dem i hverdagen som kommer, men også i arbeidslivet og for å være en god borger i samfunnet.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».