Nye tider

#metoo var ikke et blaff. Kampanjen får varige konsekvenser for det norske samfunnet.

Publisert: Publisert:

Arkivtegning. Foto: Marvin Halleraker

Et par uker inn i det nye året er det trygt å slå fast at #metoo ikke bare var et viralt blaff. Ap-leder Jonas Gahr Støre omtalte det mandag som et før-og-etter-øyeblikk i historien. Det er en god beskrivelse.

Den siste uken har to politikere, Aps Trond Giske og Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise, gått av som en direkte konsekvens av #metoo.

Det er en smertefull prosess #metoo har satt i gang. Oppmerksomheten har vært massiv, og det må den nødvendigvis være så lenge sakene fortsetter å komme. For dem som har vært utsatt for trakassering og uakseptabel oppførsel, er det gjerne en betydelig belastning å melde fra om det de har vært utsatt for. De som tar støyten, er med på å dra det norske samfunnet fremover, til et arbeidsliv og et politisk liv som er bedre for flere.

Grensene for hva som oppleves som ugreit har neppe blitt flyttet på. Å bli utsatt for plagsom, uønsket seksuell oppmerksomhet var like ubehagelig før #metoo inntraff.

Ja, det er nødvendig at ledere som har utsatt andre for trakassering og annen uakseptabel oppførsel på arbeidsplassen trekker seg. Skal man ta seksuell trakassering på alvor, må det få konsekvenser.

Kjernen i #metoo er maktmisbruk, og personer som misbruker tilliten som kommer med lederposisjoner bør heller ikke beholde dem.

Få av dem som har fått beskyldninger om seksuell trakassering mot seg er blitt identifisert i norsk presse, til forskjell fra Sverige, der en rekke personer har blitt navngitt. Det har vært en styrke ved kampanjen her.

Målet er ikke at flest mulig hoder ruller eller blir offentlig kjent, men at trakassering ikke skjer. #metoo har vært en vekker for mange, og det bør ha en oppdragende effekt.

Forskjellen er at det nå er åpnet opp et rom for å snakke om plagsom oppførsel og seksuell trakassering. Kunnskapen i arbeidslivet har økt, og det er et nødvendig utgangspunkt for å forebygge og hindre nye tilfeller. Det gjenstår et viktig arbeid fremover på mange arbeidsplasser, noe både LO og NHO har engasjert seg i.

Men det er likevel hver enkelt som må ta ansvar for ikke å tråkke over andres grenser og være bevisst hvordan egen atferd kan oppleves.

Også 2018 vil bli preget av #metoo. Det er for tidlig å si at det er nok nå. Men forhåpentlig vil det etter hvert handle mer om hvordan kampanjen har ført til bevisstgjøring og færre tilfeller av trakassering.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».