Etter finanskrisen kjempet Islands statsminister mot det han kalte utenlandske «gribber», men røpet aldri at hans egen familie eide et selskap på Jomfruøyene. Minst 12 statsoverhoder har verdier i skatteparadiser. I nesten ti år tilrettela den statsdominert norske banken DNB for at norske skatteytere kunne skjule penger på Seychellene.

Dette er bare noe av det som er avdekket gjennom tidenes største gravejournalistiske dugnad «Panama papers», hvor blant annet Aftenposten har avslørt menneskene og metodene som bidrar til å skjule enorme pengesummer i verdens skatteparadiser.

De alvorlige avsløringene må få konsekvenser, både nasjonalt og internasjonalt.

I sentrum av avsløringene står det panamabaserte advokatselskapet Mossack Fonseca. DNB står på deres kundeliste, sammen med narkotikalangere, mafiamedlemmer og krigsforbrytere. DNBs konserndirektør Tom Rathke går langt i å si at banken kan ha lagt grunnlaget for lovbrudd.

Det må regjeringen ta alvorlig. Avsløringen roper på en kritisk gjennomgang av hvordan statens egne selskaper opptrer i grenselandet mellom lovlig skatteplanlegging og ulovlig skatteunndragelse. Regjeringen kan ikke ta lett på at statseide selskaper jobber aktivt for å svekke statens eksistensgrunnlag.

Selve ideen med skattesystemet er at alle skal bidra. Når noen lurer seg unna, stjeler de fra fellesskapet. Samfunnet blir snytt for enorme verdier, som kunne finansiert forskning, sykehus og skolegang. Det er særlig alvorlig for fattige land.

Det er enav tidens viktigste politiske oppgaver å hindre at selskaper og velstående enkeltpersoner får organisere seg unna skatt og innsyn.

Problemeter at regelverket er fragmentert, komplisert og internasjonalt. Smutthullene er mange. Å tette dem krever utstrakt og forpliktende internasjonalt samarbeid.

Når det viser seg at en betydelig andel av verdens statsledere aktivt benytter skatteparadisene til egen personlige vinning, sier det seg selv at motkreftene er enorme.

Det betyr ikke at den hederlige andelen kan abdisere.

Finanskrisen i 2008 har allerede satt kapitalflukt på den internasjonale agendaen, men resultatene lar vente på seg. Finansdepartementet har inngått en rekke avtaler med skatteparadiser, men effekten er uviss.

Det er på tide å ta i bruk flere virkemidler.

Internasjonale handelsavtaler bør inneholde klausuler om transparens og regler mot skattefritak. EU må feie for egen dør og stramme inn lovverket i Europas egne skatteparadiser.

USA knekte den sveitsiske banksekretessen. Det viser at endring er mulig når sterke krefter går inn for det.

Høyskattlandet Norge har alt å tjene på et oppgjør med den globale skatteindustrien. Regjeringen må bli en pådriver i arbeidet med å tette smutthullene til skatteparadisene.

Det er jo lov å håpe at dagens omfattende, journalistiske avsløringer vil føre til det nødvendige politiske trykket som må til for at noe skal skje.