En cola for læreren

KrF har sikret en lærernorm og flere lærere til de største byene. Da er det også partiets ansvar om ressursene ikke kommer dit de trengs mest.

Publisert:

ENIGE: Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Terje Breivik (V) Helge André Njåstad (Frp) og Nicolai Astrup (H) kunne onsdag annonsere at de var enige om neste års statsbudsjett. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

KrF fikk en tydelig og noe overraskende seier i årets budsjettforhandlinger. Lærernormen sikrer at det på hver skole skal være minst en lærer per 16 elever på de laveste trinnene, og en lærer per 21 elever fra femte til tiende trinn.

Det høres tilforlatelig ut, men det er gode grunner til å evaluere hvordan normen slår ut. Og det er forståelig at regjeringen sier så tydelig at dette er KrFs verk, og at lærernormen fortsatt er en dårlig idé.

Bergen vil, i likhet med de andre storbyene, få flere lærere som følge av normen. Det er det bare å glede seg over.

Men dessverre er det ikke stedene der skoleresultatene er aller svakest, som i Finnmark, som vil få størst utbytte av normen. Det er synd, og viser at dette neppe er den beste måten å bruke pengene på.

Les også

Lindås-ordfører skuffet og lettet nå som maskinskatten blir fjernet

Slik normen er utformet, kan den også føre til flere grendeskoler blir nedlagt, fordi det er lettere for kommunene å sikre et tilstrekkelig antall lærere på færre skoler. Ikke minst griper en slik norm inn i kommunenes frihet til å prioritere ressursene selv.

Lærernormen og de øvrige gjennomslagene Venstre og KrF fikk i forhandlingene dekkes i hovedsak inn gjennom høyere avgift på sukker. Det er altså forbruket av cola, sjokolade og andre usunne varer som finansierer flere lærere.

Av alle avgiftsøkninger, er dette den mest spiselige for Frp. En eventuell prisøkning på usunne varer vil i beste fall bedre folkehelsen.

Les også

Frp gikk med på å ta imot flere kvoteflyktninger

Budsjettforhandlingene mellom de fire partiene på borgerlig side har gått bedre enn de fire foregående årene. Det har vært fornuftig å sørge for en mindre turbulent prosess enn tidligere.

Et bedre samarbeid om statsbudsjettet betyr likevel ikke at Venstre og KrF er noe nærmere å gå inn i regjeringen. Budsjettavtalen viser at makten er flyttet mot venstre, og regjeringen har tatt innover seg at KrF og Venstre må få tydelige seire for å holde regjeringen i posisjon.

Lærernormen viser at de to partiene lengst til høyre i denne perioden må føre en mindre utpreget borgerlig politikk enn de fire foregående årene. Det er også velgernes vilje. Men å bruke pengene slik de kommer best til nytte, bør uansett være et mål.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».