Natos hodepine

Ustabiliteten i Tyrkia setter forsvarsalliansen på prøve.

Publisert: Publisert:

TYRKIA: Politisk ustabilitet gir en mindre stabil samarbeidspartner. President Erdogans autoritære stil, hans oppførsel overfor EU og det nylige kuppforsøket gjør ikke landet mer likt av alliansepartnerne. Foto: Reuters

Kuppforsøket i Tyrkia er nok en hendelse som gjør landets rolle i forsvarsalliansen mer krevende.

For Norge og andre medlemsland bør det være ubehagelig å være alliert med et ustabilt land med en stadig mer autoritær president.

Fredag kveld startet en fraksjon i det tyrkiske militæret en operasjon for å felle president Recep Tayyip Erdogan. Kuppforsøket mislyktes. Erdogan er nå i en posisjon til å styrke seg selv gjennom ytterligere autoritære midler.

Demokrati har ikke vært en forutsetning for Nato-medlemskap. Flere land var styrt av diktatorer da de ble medlemmer, og flere medlemsland har gjennomgått kuppforsøk med varierende grad av suksess.

Og så er det Tyrkia, som verken var demokratisk da landet ble med, og som har gjennomgått flere kupp i tiden som medlem.

Morten Myksvoll:

Les også

Difor lukkast ikkje kuppforsøket

Kronikk:

Les også

Militæret hadde trolig fått nok av Erdogan

Nato er en forsvarsallianse. Medlemslandene gjør nytte for seg delvis av geografisk plassering og delvis av militær styrke.

Tyrkias rolle i Nato skyldes først og fremst landets plasseringen på kartet, i skjæringspunktet mellom Europa og Asia. Da landet ble medlem i 1952, var det en viktig brikke i kampen mot Sovjetunionen. Med Tyrkia som alliert, hindres russerne i å bruke sjøveien fra Svartehavet, gjennom Istanbul og inn i Middelhavet.

Med Russlands president Vladimir Putins aggressive oppførsel, er dette fremdeles relevant.

Men Tyrkias geopolitiske rolle har nå også en annen dimensjon. Landet grenser til både Syria og Irak, der borgerkrig og Den islamske stat (IS) herjer. På den ene siden er dette nyttig: Tyrkia utgjør en viktig buffer mellom krigen og Europa. En base i Tyrkia blir brukt som utgangspunkt for USA-ledede luftangrep mot IS.

På den andre siden gir det et problem fordi det gjør landet sårbart.

I utgangspunktet er de øvrige Nato-landene, inkludert Norge, fremdeles tjent med Tyrkias medlemskap. Interne stridigheter eller en stadig mer autoritær president trenger ikke nødvendigvis å påvirke landets evne og vilje til å bidra når det trengs.

Likevel, politisk ustabilitet gir også en mindre stabil samarbeidspartner. President Erdogans autoritære stil, hans oppførsel overfor EU og det nylige kuppforsøket gjør ikke landet mer likt av alliansepartnerne.

Frøy Gudbrandsen:

Les også

Ti tanker etter den brutale terroren i Nice

Det tyrkiske forsvaret er selvsagt svekket etter kuppforsøket. Både materielt og i troverdighet. De som i helgen tok landets toppgeneral som gissel, skjøt mot parlamentet, kjørte panservogner i gatene og drepte sivile, er de samme menneskene som Nato-landene har stolt på skal bidra i vårt felles forsvar.

Alliansen Nato er først og fremst viktig for å avskrekke fiender. Vissheten om at hvert land har alliansen — og særlig USA - i ryggen, hindrer angrep. Denne funksjonen vil Tyrkia fremdeles ha, både til egen og andres fordel.

Spørsmålet er likevel hvor villig resten av Nato egentlig vil være til å handle dersom Tyrkia ber om hjelp.

Enn så lenge har Tyrkia en demokratisk valgt president og bidrar på sin måte i kampen mot IS. Selv om fremtiden ikke kan spås, er det ingen grunn til å tro at forholdet mellom Nato og Tyrkia vil bli noe enklere i tiden fremover.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».