Det får være grenser for fravær

Hele poenget med skole er at elevene følger undervisningen.

Publisert Publisert

Fra 1. august 2016 gjeninnfører kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fraværsgrense i videregående skole. Hensikten er å motivere til jevn innsats og hindre skulk.

Det er på høy tid. Det kan ikke være opp til elevene om de skal gidde å møte opp.

Det har aldri eksistert noen faste, nasjonale fraværsregler. Tidligere opererte flere skoler med egne grenser på mellom 10 og 20 prosent, men daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) fjernet denne muligheten i 2009.

De nye fraværsreglene innebærer at elever som har mer enn 10 prosent fravær i et fag, ikke får karakter i faget.

Det har ført til opprør og nasjonal elevstreik.

Elevorganisasjonen mener utsatte grupper vil få større problemer med å motivere seg. «Skulkerne kan regne seg frem til hvor mye de har råd til å være borte. Det kan ikke en elev som ligger hjemme med vond klump i magen», skriver nestleder i Bergen AUF Ayat Al-Obaidi Breivik i BT. Hun hevder at skulking først og fremst er et symptom på hva skolen gjør feil.

Ved å skyve svake grupper foran seg og legge skylden på skolen, bekrefter elevene bare at de har en dårlig sak.

Et helt sentralt poeng er at det er det udokumenterte fraværet som rammes av det nye regelverket.

Fraværsgrensen vil ikke bety noe ved fravær på grunn av sykdom. Dessuten er både politisk og frivillig arbeid, deltakelse i nasjonale mesterskap og ansvar for barn eller småsøsken gyldig fraværsgrunn. Fraværsgrensen skal selvfølgelig heller ikke gå ut over elever som sliter psykisk, understreker kunnskapsminister Isaksen.

Elevene har altså stort slingringsrom før de risikerer å miste karakter.

Det blir selvsagt for enkelt å avfeie alt fravær som «skulk». En absolutt fraværsgrense kan oppleves urimelig og unødig byråkratisk. Tidligere forsøk med en grense på 15 prosent viste at mange spekulerte i å tilpasse fraværet.

Samtidig er det slik at høyt fravær og frafall er en av de største utfordringene innenfor videregående opplæring. Det langt fra sikkert at tettere oppfølging vil virke negativt på denne trenden. Det er gjerne de svakeste elevene som taper på manglende rammer.

Gjennom skolereformene Reform -94 og Kunnskapsløftet har elevene fått en stadig sterkere posisjon som «rettighetshavere» i skolen. Da fraværsgrensene ble fjernet, var det opp til elevene om de så seg tjent med å møte opp. I stedet for at skulk fikk konsekvenser, har lærerne måttet gi elever med stort fravær stadig nye muligheter til å få karakter. Alt dette har gått på bekostning av lærerens autoritet.

Det sier seg selv at undervisningen forkludres for både elever og lærere når store deler av klassen ikke møter. Det er også en gang slik at elever lærer mer hvis de følger undervisningen. Skolen er dessuten en forberedelse til arbeidslivet, hvor ti prosent ubegrunnet fravær er uhørt.

Kunnskapsministerens mål er en skole som har nulltoleranse for skulking. Det er ikke urimelig. Skulk bør få konsekvenser, og både lærere og elever er tjent med konkrete regler å forholde seg til.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».