Islams ansikt utad

Stortinget må revurdere støtten til Islamsk Råd.

OMSTRIDT: Leyla Hasic deltok blant annet i Debatten på NRK i oktober for å forsvare bruken av det omstridte ansiktsdekkende plagget nikab. Faksimile fra NRKs Debatten

Islamsk Råd Norge (IRN) fikk en halv million kroner ekstra fra staten for å drive med brobygging og dialog. Deretter ansatte de den kontroversielle Leyla Hasic (32). Hun bærer det heldekkende plagget nikab, og anser det som en obligatorisk del av islam.

Islamsk Råd forstår åpenbart hvilket signal dette sender. Ansettelsen kan oppfattes som en bevisst provokasjon, og skaper tvil om at organisasjonen faktisk har intensjon om å fungere som brobygger.

Høsten 2015 vedtok et enstemmig storting å øke støtten til Islamsk Råd fra 816.000 til 1,3 millioner kroner. Det var disse midlene som gjorde ansettelsen av Hasic mulig. Formålet med driftsstøtten var direkte knyttet opp til rollen som brobygger og arbeidet med dialog, både internt og overfor storsamfunnet og det offentlige.

Rent formelt har Islamsk Råd likevel sitt på det tørre. Nikab er omstridt, men ikke forbudt. Leyla Hasic står fritt til å kle seg som hun ønsker, og Islamsk Råd velger selv sin stab. Problemet er først og fremst av symbolsk karakter.

Nikaben er kontroversiell, også blant muslimer. Ideen er å holde kvinner skjult fra menns blikk. Plagget gir assosiasjoner til de kvinneundertrykkende og fundamentalistiske sidene ved islam, og slør over ansiktet bidrar til å skape avstand.

At Islamsk Råd nå har ansatt en tildekket kvinne til sitt arbeid med dialog, viser enten dårlig dømmekraft eller svak samfunnsforståelse. Begge deler er kritikkverdig for en organisasjon som har som uttalt mål å skape gjensidig forståelse og respekt mellom muslimer og ikke-muslimer i Norge.

Støtte til muslimske paraplyorganisasjoner kan være et positivt bidrag til å fremme integrering og kunnskap. En evalueringsrapport fra 2015 konkluderer dessuten med at satsingen på dialogarbeidet til Islamsk Råd har vært konfliktdempende. Men etter at Mehtab Afsar ble ansatt som generalsekretær i 2011, har intern maktkamp og personkonflikter blusset opp, ifølge Klassekampen. Ansettelsen av Leyla Hasic er enda et tegn på at fundamentalistiske krefter får fortrenge hensynet til dialog med storsamfunnet.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har nå bedt juristene i departementet vurdere om betingelsene for statsstøtte fortsatt er oppfylt. Det er betimelig. Hvis Islamsk Råd er i ferd med å miste legitimitet som brobygger, må det få konsekvenser for fremtidig pengestøtte.