Norske forskere skal ikke la seg skremme til selvsensur

Også forskning i Kina bør være fri og uavhengig.

Publisert:

UIB-REKTOREN: Dag Rune Olsen mener at samarbeidet med en så stor kunnskapsprodusent som Kina er viktig. Men han understreker samtidig at dersom noe er uforenlig med UiBs verdier, «må vi bryte». Det en prisverdig innstilling, mener BT. Foto: Bård Bøe

Nettverket Scholars at Risk i Norge advarer norske forskere mot å være for naive når de driver utveksling og samarbeid med kinesiske kolleger.

«Ikke alle er klar over hvor omfattende overvåkingen er, eller hvor lange armer regimet har», sier nettverksleder Karen-Lise Scheie Knudsen ved Universitetet i Agder.

Det er all grunn til å ta advarselen på alvor.

Kina er blitt attraktivt for norske akademikere og forskere, forståelig nok. Landet har en hurtigvoksende økonomi, og er blitt en pådriver for innovasjon og utvikling på flere områder.

Derfor er også Kina blitt det landet i verden der Norge satser mest forskningsmidler. Ifølge Kunnskapsdepartementets «Panorama»-strategi, er det er særlig fagfelt som klima, miljø, energi, havbruk, landbruk og polarforskning norske forskere kan bidra på.

Les også

Forskere frykter for etikk og sensur i samarbeid med Kina

At 250 av dem besøkte Beijing i fjor, med kunnskapsminister Iselin Nybø (V) i spissen, viser hvor mye prestisje regjeringen legger i akademisk utveksling med kineserne.

Norge driver et betydelig diplomatisk arbeid for å glatte over de politiske arrene etter Liu Xiaobos nobelpris og påfølgende kinesiske boikott. Den ble først opphevet for tre år siden.

Den norske satsingen er ikke uten risiko. Kina er fremdeles en autoritær ettpartistat, som driver utstrakt overvåking og sensur av sine egne borgere, også ved universitetene.

Her finnes knapt personvern, og den akademiske friheten er sterkt begrenset.

Hvordan norske forskere skal forholde seg til en slik virkelighet, er en utfordring.

Også i andre land har universitetene betydelige problemer med Kinas sensurpolitikk.

Både amerikanske og britiske forskere har fått sine arbeidsvisa inndratt, fordi kinesiske myndigheter mener de er for kritiske til kommunistpartiets styre.

Hensikten er trolig å sende en advarsel til alle som vil forske i Kina: All regimekritikk vil få konsekvenser.

Les også

– Vi trenger en klimaomstilling, og vi vil eksportere den

Universitetet i Bergen har samarbeidet med kinesiske læresteder i mange år, og undertegnet nylig tre nye avtaler med University of Beijing. Rektor Dag Rune Olsen er dessuten æresprofessor ved universitetet i Shandong.

Olsen mener at samarbeidet med en så stor kunnskapsprodusent som Kina er viktig. Men han understreker samtidig at dersom noe er uforenlig med UiBs verdier, «må vi bryte».

Det en prisverdig innstilling, selv om det gjenstår å se hva den innebærer i praksis.

Verken lysten til å drive forskning ved Kinas universiteter eller frykten for å bli utestengt må overstyre forskernes kritiske sans og uavhengige stemme.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».