Nytenking om velferd

Velferdsgoder er ikke verneverdige bare fordi de har eksistert lenge.

VIL FJERNE: Stortingsrepresentant Kristin Vinje, leder av Høyres kunnskapsutvalg, er blant Høyre-politikerne som vil fjerne barnetrygden. Aftenposten

Flere sentrale Høyre-politikere ønsker å fjerne barnetrygden. I stedet vil de bruke mesteparten av de 15 milliardene som i dag brukes på barnetrygd til gratis barnehage. I tillegg vil de styrke det pedagogiske tilbudet i barnehagene og i de første trinnene på barneskolen.

Forslaget kommer samtidig som barneminister Solveig Horne (Frp) evaluerer støtteordningene for barnefamilier. Debatten som nå pågår blant Høyre-politikere er viktig, ikke minst fordi det understreker et større behov for å diskutere velferdsordninger.

Beløpet som utbetales i barnetrygd er ikke blitt endret siden 1996. Samtidig er støtten til barnefamilier blitt styrket, gjennom lengre mamma— og pappapermisjon, kontantstøtte og bedre barnehagetilbud. Det gjør fjerning av barnetrygden mindre dramatisk enn det ville vært for noen tiår siden.

De som allerede er dårligst stilt rammes hardest hvis barnetrygden fjernes. Men gratis barnehage gjør det lettere for foreldre uten arbeid å komme i jobb, noe som har større betydning på foreldrenes økonomi enn barnetrygden. Og kostnadene til barnehage er høyere enn barnetrygden for de fleste.

  • Les også: Høyre-forslag om å fjerne barnetrygden vekker strid
    Gratis barnehage vil være bra for integrering av innvandrere. I tillegg vil forslaget gjøre det lettere for foreldre med småbarn å jobbe. Siden det hovedsakelig er kvinner som er hjemme med barn, vil ordningen være et tiltak for likestilling.

Dette er poenger som viser at samfunnet er i endring, og at velferdsordninger alltid må tilpasses forholdene. Støtteordninger som har eksistert lenge, har en tendens til å bli værende, selv om forholdene i samfunnet endrer seg. Denne iboende tregheten kan føre til at offentlige midler ikke brukes der de har største effekt.

Derfor må etablerte velferdsordninger diskuteres og revurderes for å sikre at pengene blir brukt best mulig. Barnetrygden har stor symbolverdi, fordi det var den første universelle trygden som ble innført i Norge. Det er alltid vanskeligere å fjerne etablerte velferdsordninger enn å innføre nye.

Demografi, arbeidsforhold og økonomisk utvikling gjør at velferdsordninger hele tiden må vurderes ut fra kostnad og nytteeffekt. Det gjelder alt fra pensjonsordninger til sykelønn. I dag lever folk lenger enn for noen tiår siden. Samtidig synker fruktbarheten hos norske kvinner.

Innvandring, en globalisert økonomi og ny teknologi gjør at velferdsbehovene endres.

  • BT mener: Barnetrygden bør erstattes med mer målrettede tiltak mot barnefattigdom
    Gode velferdsordninger er en sentral og vellykket del av den norske politiske modellen, og må bevares. Støtte til barnefamilier er viktig, fordi den innebærer en omfordeling av midler til personer i etableringsfasen, som ofte er dem som trenger støtten mest. Skal barnetrygden fjernes, må den kompenseres for gjennom andre velferdsordninger.

Politikere må være villige til å diskutere hvilke velferdsordninger som til enhver tid er de beste. Både for familier og for samfunnet som helhet.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».